Norge hadde så vidt kommet seg etter storbrannen i Lærdal før en ny voldsom brann dukket opp. To lokalsamfunn på Sørneshalvøya i Nord-Trøndelag er brutalt ødelagt. Om lag 90 bygninger skal være brent ned til grunnen. De dramatiske TV-bildene fra området er som bilder fra en bombet krigssone. Flammene spredde seg med voldsom fart og var umulige å stanse for de kjempende brannmannskapene. Heldigvis sto hytter og fritidsboliger tomme. Som i Lærdal gikk ikke menneskeliv tapt.
Vi vet ennå ikke årsaken til brannen i Lærdal. Kanskje får vi heller aldri vite det. Politiet har en vanskelig oppgave. I Flatanger kommune tror politiet at lyng- og skogbrannen oppsto da en høyspentledning blåste ned. Gnistene har trolig antent den knusktørre bakken. Som i Lærdal var det vinden som fikk brannen til å spre seg med enorm kraft. Overfor slike krefter med vind av sterk storms styrke må mennesker gi tapt. Det er ikke mulig å slukke en brann som raser av sted. Man må avvente og la den slukke av seg selv.
Mens snøen laver ned på Østlandet etter den mildeste vinteren her på mange år, har det omtrent ikke falt nedbør i Nord-Trøndelag. Det har ikke vært så tørt i dette fylket på over 40 år. Det er uhyggelig å tenke på at det ekstremt tørre været kombinert med kraftig vind gjør store deler av den delen av landet til livsfarlige brannfeller.
Vi hører stadig oftere om katastrofer på grunn av ekstremvær ute i verden. Mange trøster seg med at slikt ikke skjer i vårt land. Det er dårlig trøst. Klimaforskerne og meteorologene hevder at det ikke blir mindre, men mer ekstremvær også i Norge i årene som kommer. Hadde det kommet snø eller regn som i et normalår, ville det ikke blitt storbrann på Sørneshalvøya. Vi er på overtid med å bekjempe klimaendringene.