Debatt

Nytt år, nye begrensninger

Det er tida for nyttårsforsetter. Kosthold og trening er gjengangere. Men her skal vi snakke om penga våre. Mer presist, om de penga vi ikke har.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Å stå i gjeld er i ferd med å bli en norsk verdi på høyde med vafler og brunost. Nesten ingen låner mer penger enn oss. Danskene er blant de få som har mer gjeld, målt i prosent av disponibel inntekt. Men de har lavere lønninger enn oss. Det betyr at gjelda målt i kroner er lavere. De har dessuten en kultur for å låne til fast rente. Det gjør danskene mer robuste når renta en gang stiger.

I et billøp i en av «Fast and Furious»-filmene trykker en av deltakerne for tidlig på nitro-knappen. Han raser fra rivalen der og da, men når de nærmer seg mål har han ikke mer krefter igjen. Løpet er kjørt. Akkurat sånn er boliglånet også. Velger du avdragsfrihet og lang løpetid kan du bruke mye mer penger nå. Det er deilig. Men selv om det føles sånn, er det faktisk fortsatt umulig å låne seg rik. Selv om renta er lav. Er du i førtiåra og har avdragsfrihet på et lån med 25 års løpetid kommer du kanskje ikke i mål uten å gjøre endringer.

Sammenlagte tall er en ting. Like viktig er hvem som har gjeld. Og hva slags gjeld de har. Og ikke bare i prosent av boligverdi (selv om et prisfall kan gjøre dét mer relevant enn vi liker å tenke på) men også i prosent av nettolønn, og sett i sammenheng med antall gjenstående år i arbeidslivet.

Gjennomsnitt er derfor et skummelt mål å bruke. En statistiker fastslår at det tar ni kvinner én måned å føde ett barn. Har du vært gravid veit du at det ikke er sånn det funker.

Fjerner du alle de som har lav eller ingen gjeld fra regnestykket, sitter vi igjen med en stor gruppe som ligger langt over gjennomsnittet. Hvis disse i tillegg også har den meste skadelige gjelden, nemlig kredittkortgjeld og forbrukslån, er komedien ferdigskrevet og ensemblet klare til å gå på scenen når markedet hever teppet, og renta. De fleste av oss opplever at lønninger og pensjoner forhandles og oppjusteres, år for år. Helst i tråd med prisveksten eller mer. Det er vanlig å tenke at du er i samme situasjon som før når inntekt og priser øker like mye, men det trenger ikke være tilfelle. Betaler du ned på gjelda di vil du få beholde en stadig større andel av lønnsøkningen i din egen lomme. Ditt personlige lån øker jo ikke i takt med prisveksten. En krone mindre i gjeld i dag er mange kroner mer i lomma resten av ditt liv. Det betyr selvsagt at du må nekte deg selv noe. I dag.

Å utsette noe man gleder seg til, er kronisk vanskelig. Men det er faktisk sånn at hvis du betaler ned 100.000 kroner av lånet ditt nå i stedet for om 25 år, sparer du 130.000 kroner i renteutgifter til sammen. Det er fint med nyttårsforsetter om å drikke mindre eller trene mer. Men strammer du opp forholdet til gjeld i tillegg har du mulighet til å gjøre økonomien din sunnere de neste 10–20 åra i løpet av noen timer. Det er bare en ting som monner, og det er den regelen økonomisk forsvarlige foreldre har innprentet i sine barn siden tidenes morgen. Bruk alltid litt mindre penger enn du tjener.

Skulle du angre på at du betalte ned ekstra på gjelda di kan du uansett stole på at banken din når som helst vil låne deg dem tilbake.

Mer fra: Debatt