Ap-leder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre slo på stortromma i et intervju med TV 2 i helgen. Han åpnet i intervjuet for regjeringskrise som vil gjøre han til statsminister i løpet av høsten. Forutsetningen er at KrF som er i vippeposisjon, velger Støre framfor Solberg.
Mens Aps stortingsgruppe i forrige stortingsperiode holdt en lav profil og virket livredd hver gang det dukket opp en situasjon som kunne smake av regjeringskrise, har pipa endelig fått en annen og skarpere lyd. Det er knapt noen tvil om at Aps valgnederlag i fjor høst skyldes stortingsgruppas tamme opposisjonspolitikk og den overdrevne lysten på å inngå forlik med høyreregjeringen. Da Støre tidlig i perioden abdiserte som opposisjonens hærfører, tok Audun Lysbakken og Trygve Slagsvold Vedum over jobben.
Resultatet ble gode stortingsvalg for SV og Sp og et elendig valg for Ap. Partiet har fått erfare at man ikke vinner velgere og valg ved å stelle pent med regjeringen. Opposisjonens jobb er å opponere.
Regjeringens skjebne ligger i KrFs hender. Partiet har valgt bort en samarbeidsavtale med regjeringen til fordel for en blokkuavhengig vippeposisjon i Stortinget. Knut Arild Hareide og hans gruppe er dermed ikke bundet til å støtte regjeringen. Det gjør at mindretallsregjeringen Solberg er mer sårbar nå enn det den var i forrige periode da den hadde samarbeidsavtale med både KrF og Venstre.
Ap-leder Støre nevnte i TV 2-intervjuet Riksrevisjonens knusende kritikk av regjeringens mangelfulle arbeid med objektsikringen som en sak som kan føre til regjeringskrise i høst. Saken er så viktig at den gir opposisjonen et saklig grunnlag for å stille et mistillitsforslag. Stoltenberg-regjeringen fikk hard medfart av Stortinget for den dårlige beredskapen forut for 22. juli 2011. Det var fortjent. Hard kritikk av Solbergs regjering for ikke ha sørget for at beredskapen sju år etter er på topp, er like fortjent. Statsministerens forsikring fra valgkampen i fjor om at landets beredskap var blitt så mye bedre sammenlignet med hva den var da Riksrevisjonen kom med sin forrige kritiske rapport, står ikke til troende.
Stortinget tjuvstarter høstsesjonen i august med høring om Riksrevisjonens rapport. Hvis behandlingen i komiteen viser at regjeringen har ført Stortinget bak lyset og at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, vil den bli møtt med et mistillitsforslag fra Ap.
KrF har helt siden Gjørv-kommisjonen stått sterkt på kravet om å bedre landets beredskap. KrF-leder Knut Arild Hareide ledet Stortingets 22. juli-komité på en utmerket måte. Han samlet Stortinget om en omfattende plan som ville gjøre landets beredskap mye bedre. KrF vil ikke se gjennom fingrene med at Solberg-regjeringen har unnlatt å prioritere beredskapsarbeidet. KrFs medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Hans Fredrik Grøvan, har sagt at regjeringen før valget sminket sannheten om objektsikringen. Det vil trolig bli bekreftet gjennom behandlingen i komiteen. Derfor er det mulig at KrF går sammen med Ap om mistillit på sikring.
Hvis KrF skaffer flertall for et mistillitsforslag, vil partiet trolig ta plass i regjeringen Støre. Dermed har Hareide kuppet prosessen i eget parti om valg av politisk side. Hareide selv har neppe noe imot å danne regjering sammen med Støre. Spørsmålet er om han får med seg hele partiet. Det er en solid konservativ fløy i KrF som ikke kan forestille seg å regjere sammen med Ap. Særlig hvis også SV skal med i regjeringen.
Nå er det liten grunn til å tro at Audun Lysbakken vil melde seg på. SV vil trives enda bedre i opposisjon hvis Ap danner regjering med KrF og Sp. For ett er sikkert: Hvis Støre går i regjering med Knut Arild Hareide og Trygve Slagsvold Vedum, tar han Ap et langt skritt fra venstre mot sentrum. Det åpner et større rom for SV. Venstresiden i Ap vil mislike at Ap går mot sentrum. De får satse på at SV, Rødt og MDG vil være behjelpelig med å holde statsminister Støre i venstre øre.
En viktig innvending mot regjeringsskifte i valgperioden er at det bryter med parlamentarisk skikk og bruk. Skifte av regjering bør helst skje etter stortingsvalg der velgerne har fått sagt sitt om hvem de mener bør styre landet. Historien viser at partier som griper regjeringsmakten ved å felle regjeringen, gjerne taper på det. Ap gikk tilbake ved valget i 1989 etter at partiet hadde felt Willoch-regjeringen i 1986. Det gikk riktig ille for Ap da partiet gikk sammen med Høyre om å felle sentrumsregjeringen Bondevik i 2000. I 2001 gikk Ap på sitt største nederlag siden 1924. Det er noe annet hvis regjeringen går i oppløsning, slik som koalisjonsregjeringene Borten i 1971 og Syse i 1990. Opposisjonen må da overta styringen av landet. Best hadde det vært for Ap og Støre om Solberg-regjeringen brøt sammen på grunn av indre strid. Men det skjer ikke i høst.
arne.strand@dagsavisen.no