Høyres James Stove Lorentzen kommenterer i Dagsavisen 26. juli et debattinnlegg der undertegnede tar til orde for en helhetlig organisering av eldreomsorgen i Oslo. At Lorentzen har behov for å forsvare systemet partiet hans har innført og hatt ansvaret for i 18 av de siste 19 årene er forståelig. Det er likevel synd at Høyre fortsetter i det samme sporet hvor enhver debatt om eldreomsorgen ender opp med ett svar: konkurranseutsetting.
Fagforbundet ønsker velkommen en kraftfull debatt om hvordan en helhetlig eldreomsorg skal organiseres. Diskusjonen bør først og fremst handle om behovene til de det gjelder. Hvis byens politikere skal få gjennomført visjonene sine innen eldreomsorgen må det ses på både struktur og innhold i tjenestene. Kommunens interne organisering, forholdet mellom offentlige og private tilbud, og balanse mellom institusjonsplasser og hjemmetjenester er tre elementer som hører hjemme i den diskusjonen.
Det er gledelig at Høyre og Lorentzen nå skriver at han er for en helhetlig eldreomsorg og tillitsmodellen, stikk i strid med det hans parti har stått for mens de satt med makta. I en årrekke har «stoppeklokkeomsorg» og en byråkratisk mølle med rapporteringer og minutt-til-minutt-skjemaer vært virkeligheten for ansatte og eldre. Tillit til ansattes faglige vurderinger og medvirkning fra dem som mottar tjenestene er nå på vei inn. Brukernes mulighet til å styre egen hverdag dreier seg om langt mer enn å velge leverandør av hjemmetjenestene.
Det er bærer galt av sted når Lorentzen påstår at kommunal drift av Madserudhjemmet er årsaken til at kommunen og ideelle må legge ned sykehjemsplasser. Høyre har gjennom 18 års borgerlig styre vært motor for et nyliberalt prosjekt, der privatisering og anbud nærmest ble et mål i seg selv. Det resulterte i at velferdskonserner gjorde god butikk på kommunale tjenester. Det var langt fra alltid vellykket. Offentligheten fikk aldri innsyn i hvorfor det ene selskapet vant anbud framfor det andre. Det var en forretningshemmelighet. De som vant anbud på omsorgstjenester konkurrerte i å ha de laveste lønns- og pensjonskostnadene, siden de utgjør nesten alle driftsutgiftene. Hemmelighetskremmeri og kontraktstyring bidro til at kommunen mistet verdifulle arenaer for utvikling, læring og systematisk kartlegging etter at kommersielle overtok ansvaret for mange av sykehjemmene.
Eldreomsorgen ble oppdelt og fragmentert under dette systemet. Sykehjemmene har gått fra å være bydelenes ansvar til å bli plassert i en egen etat. Flertallet av sykehjemmene i Oslo ble overtatt av private. Bydelene beholdt ansvaret for hjemmetjenestene, men etablerte et markant skille mellom «bestillere» som fatter vedtak og «utførere» som er de som kommer hjem til deg for å yte helsetjenester og annen bistand.
Lorentzen påstår at det ikke har vært noen nedbygging av hjemmetjenestene mens Høyre har sittet i byrådet, men statistikken viser det motsatte. Ifølge kommunens nettsider har antallet innbyggere som mottok praktisk bistand gjennom hjemmetjenestene mellom 2004 og 2013 blitt redusert med over 900. Bare mellom 2011 og 2014 sank andelen av befolkningen over 79 år som mottok hjemmetjenester med 2,2%. Det er fakta som også Høyre må forholde seg til.
For Fagforbundet Oslo er en åpen og nyansert debatt om dagens organisering avgjørende for å se om hjemmetjenesten har det innhold og kompetanse som er nødvendig når flest mulig skal kunne bo hjemme og ha et godt liv. Samme diskusjon må til når det gjelder sykehjemmene.
Til slutt Lorentzen, Fagforbundet Oslo forholder seg seriøst og ordentlig i forhold til alle arbeidsgivere. Kjenner du til noe annet, får du si det.