I utkastet til ny kommuneplan tegner byrådet opp flotte ambisjoner for Oslo. Byen skal bli grønnere, varmere og mer skapende samtidig som den gir plass til alle. Den grønne ambisjonen handler om å ta vare på byens naturmangfold og redusere utslipp av klimagasser og annen forurensning. En varmere by handler om å utjevne sosiale forskjeller og skape en mer inkluderende by.
Det er vanskelig å være motstander av så fine ambisjoner. Problemet er måten ambisjonen skal realiseres på. Hovedveien til målet er fortetting av byen innenfra og ut, transformering av områder nær knutepunkt og høyere og tettere bebyggelse i etablerte bomiljøer. Den reelle konsekvensen av kommuneplanen er kort sagt at det blir mindre lys og luft per innbygger og større knapphet på friarealer og idrettsanlegg.
Erfaringer fra aksjonsgruppene og velforeningene som har dannet Beboeraksjon Oslo er at byens innbyggere i realiteten har svært liten innflytelse på utviklingen av egen bydel. På tross av gode ambisjoner i kommuneplanen opplever mange Osloboere i dag at beslutninger som angår deres nærmiljø tas over hodene på dem. Samtidig er det vanskelig å se logikken i dagens byutviklingspolitikk og hvordan den kommer innbyggerne til gode. Vi ønsker virkelig å ta byutviklingsbyråd Hanna Marcussen på ordet når hun skriver i Dagsavisen at «Oslo trenger – og fortjener – en kontrollert, helhetlig og villet byutvikling. Ikke en tilfeldig, privat-initiert, lappeteppe-utvikling med utbyggeres profitt som den viktigste driveren» (Med hjerte for Oslo 26.10.17). Men for at vi skal få tilbake tilliten til en politisk og demokratisk styring av byutviklingen kreves det mer enn bare ord. Det kreves handling.
Vår erfaring er at byutviklingen styres av helt andre interesser enn innbyggernes beste. Et par eksempler kan illustrere problemet: På Skøyen bygger Orkla nå nytt hovedkvarter på 17.-etasjer. Det endrer strøkets karakter radikalt og setter den nærmeste bebyggelsen fullstendig i skyggen. Reguleringen ble vedtatt av bystyret før områdereguleringen for Skøyen var klar. Reguleringen ble basert på et dokument fra plan- og bygningsetaten som verken var sendt på høring eller behandlet politisk. Protest til fylkesmannen hjalp ikke. Det sies at utbygger truet med å flytte ut av byen om de ikke fikk det som de ville.
I Nydalen Øst har Avantor og OBOS lagt fram planer for å bygge til sammen 2.000 nye leiligheter på et område som er foreslått for maksimal fortetting (kategori A) i utkastet til ny kommuneplan. Plan- og bygningsetaten behandler allerede private reguleringsforslag fra disse utbyggerne uten at den nye kommuneplanen er behandlet politisk. For å få plass til et maksimalt antall nye leiligheter ønsker utbygger å rive det verneverdige Schibsted-trykkeriet og legge 12 etasjers blokker kloss innpå eksisterende småhusbebyggelse. Det er ikke foretatt noen ny konsekvensutredning etter at Nydalen Øst og Vest ble innlemmet i kommunens arealplaner. Utbyggingen vil kreve oppgradering av veinett og kollektivtrafikk, økte arealer til lek og friluftsliv og ikke minst skole. Eiendoms- og byfornyelsesetaten har nettopp ropt et varsku om at utbyggingen vil gi behov for 580 nye skoleplasser som det ikke er tatt høyde for i kommunens skolebruksplan for 2018–2027.
Dette er bare et par eksempler av mange hvor kommunen i realiteten har overlatt byutviklingen til private utbyggere. Beboeraksjonen mener det er tre vesentlige grunner til at omfattende nye omreguleringer nå må settes på vent til den nye kommuneplanen er ferdig behandlet:
1. Den nye kommuneplanen legger opp til at eksisterende og velfungerende boområder i øst, vest, sør og nord skal transformeres, fortettes og raseres i stedet for å bygge på byens ledige og allerede ferdigregulerte ledige tomter. Dette er spesielt problematisk all den tid det antatte behovet for nye boliger bygger på svært usikre estimater og prognoser.
2. Oslo kommune hevder massiv fortetting av knutepunkt og transformering av eksisterende boområder er et nødvendig virkemiddel for å kutte CO2-utslipp, men verken nedskalering av biler på fossilt brennstoff eller betydelige økte utslipp som følge av å rive og bygge nytt og høyt i betong er tatt med i kommunens klimaregnskap. Kalkyler viser derimot at reduksjon i CO2-utslipp fra biler ikke vil kompensere for de store utslippene vi får ved bruk og kast, ved å rive det vi allerede har for å bygge nytt.
3. Store endringer i byens bomiljø som massiv fortetting i røde soner og pressområder samt rivning av hele nabolag er vedtatt uten lovbestemt konsekvensutredning. Oslo kommune vedtar planer om betydelige irreversible endringer i et forrykende tempo uten å utrede verken reelle behov eller sosiale, helsemessige og økonomiske konsekvenser.
Beboeraksjon Oslo ønsker å bidra til at byen skal bli grønnere, varmere og mer skapende samtidig som den gir plass til flere innbyggere. Men vi forventer at de politiske myndighetene samtidig evner å ta vare på byens historiske kvaliteter og verdien av levende lokalmiljøer. Derfor må kommuneplanen som fortsatt er under behandling legge til rette for en reell involvering av innbyggerne. Hvis byrådet mener alvor med at vi skal ha en helhetlig og politisk styrt utvikling av byen er det uforståelig for oss at plan- og bygningsetaten samtidig kan behandle private reguleringsforslag som legger alle premissene for de nye utviklingsområdene før den demokratiske behandlingen av kommuneplanen er sluttført.