Nyanser av svart

«But if you're thinkin' about my baby, it don't matter if you're black or white.»
Michael Jackson

Det spiller ingen rolle om du er svart eller hvit, sang Michael Jackson i 1991, mens han sakte, men sikkert gjorde sin egen hud hvitere og hvitere. Da Michael Jackson døde våren 2009, var ansiktet nesten like hvitt som en gjennomsnittlig nordeuropeer. Michael Jackson var ikke alene. Historisk sett har svarte amerikanere hatt mange grunner til å forsøke å late som om de er hvite. Brutal diskriminering, et urettferdig lovverk og slavehandel, for eksempel. Men når en hvit kvinne later som om hun er svart, blir det bråk i USA.

«Er du afroamerikaner?» Spørsmålet fra TV-journalisten burde ikke være så vanskelig å svare på. Ja eller nei. Men Rachel Dolezal (bildet), daværende leder av et lokallag i den tradisjonsrike borgerretighetsorganisasjonen NAACP, nølte. Hun forsto ikke helt spørsmålet. Journalisten presset på. Dolezal avsluttet intervjuet. Konfrontasjonen kom like etter at hennes hvite amerikanske foreldre dukket opp på en lokal TV-stasjon og avslørte sin datters hudfarge. Datteren er en helt vanlig hvit amerikaner, med europeiske aner, slo moren fast.

Det var som om internett eksploderte. En hvit kvinne som poserer som svart? But why? Forvirringen var total. 37-åringen har krøllet og farget håret mørkt, båret tradisjonelt afrikanske fletter og stått på barrikadene for en diskriminert minoritet i USA. Hun har fortalt om episoder der hun selv er blitt offer for rasisme, og har holdt foredrag om «svart hår» på en skjønnhetskonferanse for afroamerikanske kvinner. Ifølge The Guardian, er det blitt skrevet over 40.000 debattinnlegg, kronikker og aviskommentarer om Douzels ganske bisarre og for mange overraskende posering som svart. Folk var forvirrede, vitsene på Dolezals bekostning var mange og morsomme. Noen fornektet det hele, mens andre ble sinte.

De mange og sterke reaksjonene viser hvor betent spørsmålet om rase fortsatt er i USA. Mens vi i Europa i det store og hele har droppet bruken av ordet rase, som gir en emmen smak av andre verdenskrigs raseideologi, er ordet helt stuerent i USA. I folketellinger og ved søknader til skoler og universiteter blir en ofte bedt om å oppgi rase. Du kan velge mellom en rekke bokser, blant annet hvit, svart, asiatisk, og urbefolkning. Du kan også huke av i boksen «other», men da er du vanskelig. Rachel Dolezal valgte hvit i livets første fase, og har valgt svart de siste ti årene. Hvorfor er det så farlig at en hvit kvinne kaller seg afroamerikansk? Først og fremst fordi hun som hvit er så privilegert at hun kan velge. Mens mange hvite har trukket på skuldrene, ledd litt og lurt på Dolezas motivasjoner, har avsløringen skapt sterke reaksjoner blant USAs svarte befolkning. «Hvorfor vil du velge å være svart, og i et år som dette», spør en på Twitter. Han henviser til de mange politidrapene på svarte i løpet av det siste året. «Å være svart kvinne er mer enn hudfarge (...) det er ikke et par sko du kan ta av og på», skriver Alicia Walters i avisen The Guardian.
Den opphetede debatten om den hvite kvinnen som valgte å være svart, viser også at USA er milelangt fra det såkalte «post-racial»-samfunnet mange snakket om da Barack Obama ble valgt som landets første svarte president i 2008. Påminnelsene om det har vært mange det siste året, da vi har sett altfor mange eksempler på svarte menn og kvinner som blir drept eller mishandlet av hvite politimenn. Mange reagerer på en lyshudet kvinne som ikke bare later som om hun er svart, men også leder en lokal borgerrettighetsorganisasjon. Men den pussige historien om Rachel Doleza har ikke bare avslørt en kvinne som lyver om sine røtter. Den viser også hvor lite fruktbart og ulogisk det er å definere individer ut ifra rase, et begrep som hører hjemme i historiebøkene.

Noe av den sterkeste kritikken har kommet fra afroamerikanske stemmer. For som hvit hadde Dolezal kunnet følge omtrent akkurat det samme livsløpet hun har gjort med afrohår og svart identitet. Hun kunne vært aktiv i borgerrettighetsbevegelsen, professor i afroamerikansk historie og gått på Howard university som hvit. Svarte har ikke samme mulighet til å velge å være del av den hvite majoriteten. Som minoritet kan en ikke velge et liv uten diskriminering, eller et liv der du ikke er redd for politiet.

Alle minoriteter trenger støtte fra majoriteten. Kvinner trenger menn som bryr seg om likestilling. Homofile trenger heterofile på sin side. Svarte amerikanere kunne hatt en sterk forkjemper og alliert i Rachel Dolezal. I stedet er hun blitt en byrde.