Mens bekymringene vokste rundt laget og dets prestasjoner, fikk laget marginene med seg akkurat idet hele klubben går inn i en ny tidsregning. For det var et veiskille da jentene som de første fikk prøve kunstgresset i går kveld. I dag kommer gutta etter.
Men Ronny Deilas hovedfokus er fortsatt på det sportslige. Det er hans ansvar. Og han var rask til å omstille spillerne da de forlot Lerkendal sent søndag kveld. De fikk den mentale oppturen de trengte akkurat idet sesongen tar en liten kunstpause fordi landslagene skal i aksjon, attpåtil landslag uten VIF-spillere.
En tredel gjenstår av serien og to kamper gjenstår i cupen. De to siste kan sende Vålerenga ut i Europa neste år, et hett mål for Ronny Deila. Han er ikke fornøyd med å slå Rosenborg i en kvartfinale. Han vil vinne cupfinalen. Og den spilles ikke før 3. desember (!). På Vålerengas gamle hjemmebane.
Åpningskampen på den nye arenaen er allerede utsolgt. Sarpsborg 08 blir motstander der, som de blir det i semifinalen kort tid etterpå. Så kommer Brann på besøk. De 17.000 plassene kan trengs. Imellom de kampene skal VIF tilbake til Lerkendal igjen. Og kan hjelpe Sarpsborg i deres mulige gullkamp i serien. Tilfeldighetene er mange i fotballen.
Og i ingen annen sport kan et stemningsskifte komme raskere. En kamp er ofte nok. VIF har masse talent, men vi har ikke sett så mye til det. For det store publikum er Aron Dønnum og Henrik Kjelsrud Johansen helt ukjente størrelser. Men de symboliserer det som Ronny Deila håper spillerne skal ta med seg inn på den nye arenaen: Å kunne utfordre, tørre og ta sjanser og sprudle av energi.
En ny bane skaper ikke resultater. Men Vålerenga får en helt ny ramme der deres egen kultur kan foredles.