Men hun benytter klart en ny retorikk når hun skriver: «Skal vi kunne hjelpe de som trenger det mest, må vi sørge for at vi andre ikke får mer enn det vi har behov for».
Det interessante her er, hvem som er «vi andre». Hennes forgjenger som leder av Oslo Høyre, Nikolai Astrup – med en kvart milliard i formue – kunne neppe brukt formuleringen «at vi andre ikke får mer enn det vi har behov for».
For hvem er det som har fått langt mer enn de har behov for under den blåblå regjeringen? Her skulle det være nok å minne om VG- overskriften: «Erna Solbergs rike «onkler»: Ga 16 mill. i gaver – får trolig 230 mill. i skattekutt.»
Nordby Lunde skriver videre: «Regjeringen vil begrense utenforskap og ha minst mulig ulikhet.» «.... minst mulig ulikhet». Du verden! Ønsker man «minst mulig ulikhet» – må jo det bety at man ønsker «mest mulig likhet». Her har det skjedd store endringer, i hver fall når det gjelder retorikk. Går man noen tiår tilbake, snakket Høyrefolk med store bokstaver om det de kalte: «Arbeiderpartiets likhetshysteri.» Nå er retorikken endret, ifølge Solberg er også Høyre tilhenger av et samfunn med små forskjeller – og Lunde vil altså ha minst mulig ulikhet.
Men så kommer en setning som kan bidra til en noe annen forståelse av hvem Høyre mener er «vi andre», og som altså ikke skal få mer enn det vi har behov for. Lunde spør: «Skal vi fortsette å gi feriepenger av dagpenger til arbeidsføre som er midlertidig ledige, eller skal vi prioritere de som trenger det mest?» Her kan det være grunn til å stille følgende motspørsmål: Skal vi fortsett å kutte skattene til multimillionærer og milliardærer, eller skal vi la folk som går arbeidsledige få feriepenger. Kanskje familiene deres har langt større behov for ferie – å gjøre noe annet – enn det som er behovet til «Ernas rike onkler».
Dermed får vi bekreftet at professor og Høyre-historikker Francis Sejersteds ord fortsatt gjelder: «Høyre har alltid vært interessepartiet for de bedrestilte».