Altfor mange norske elever går i dag ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Sammenhengen mellom lærerens kompetanse og hva elevene lærer er grundig dokumentert. Derfor har regjeringen lagt frem Lærerløftet, der et av de viktigste virkemidlene er å gjøre lærerutdanningen om til en femårig masterutdanning fra 2017. En masterutdanning vil gi oss faglig sterke lærere som kan analysere egen praksis og tenke vitenskapelig om den. Som har de nødvendige verktøyene for å sikre at den opplæringen vi gir elevene, faktisk virker – slik at elevene lærer mer enn i dag.
Nylig skrev forbundssekretær i Skolenes landsforbund (SL), Chris Gøran Holstad, et innlegg i Dagsavisen der han retter kritikk mot den nye lærerutdanningen. Han mener utdanningen vil føre til større lærermangel, fordi færre kommer inn på studiet. Han er også kritisk til at fremtidens lærere skal ha mer faglig fordypning og mer forskningsbasert kunnskap om det som skjer i klasserommet. Disse påstandene må bero på noen helt grunnleggende misforståelser. Det er ikke slik at jo flere studenter som kommer inn på lærerstudiet – jo flere dyktige lærere får vi ut i den andre enden. Faktisk er det i dag slik at under halvparten av dem som starter på en grunnskolelærerutdanning, greier å fullføre studiet etter fire år.
Det er nedslående å lese Holstads innlegg om sine fremtidige kolleger. I motsetning til forbundssekretæren i Skolenes landsforbund (SL) har jeg stor tro på fremtidens lærere. Det har også Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag, som begge støtter en femårig masterutdanning. Nylig var jeg i Tromsø for å gratulere lærerstudenter som går ut med mastergrad fra UiT Norges arktiske universitet. En av dem var Chris Andreas Andreassen, som skrev masteroppgave om casebasert undervisning i naturfag. Ved å løse en ransgåte med tekniske bevis lærte elevene mye om både biologi og kjemi. I fremtiden vil vi få flere nyutdannede lærere som Chris – som har solid praksiserfaring og vet hva som gir mest læring for elevene. Det lover godt.