Kultur

Ny leder og ny politikk

Store forventninger til Jonas Gahr Støre. Klimapolitikk blir en hovedsak for den nye lederen i Ap.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Arbeiderpartiet avholder i dag et historisk ekstraordinært landsmøte. For første gang på 50 år velger partiet en ny leder uten en forutgående maktkamp og strid. Oppslutningen om Jonas Gahr Støre er stor i hele Ap. LO er også på Støres side. Det vakuum som oppsto da Jens Stoltenberg meldte overgang til NATO, ble straks fylt av en voldsom begeistring for Støre. Han sier han måtte tenke seg grundig om før han sa ja til å bli leder. I virkeligheten hadde han neppe noe annet valg enn å si ja. Jonas var rett mann, på rett plass, til rett tid.

Det sto ikke skrevet i stjernene at det ville gå slik. Støres bakgrunn talte mot han. Han var ikke, som alle sine forgjengere, født inn i Ap. Jonas Gahr Støre ble av mange oppfattet som en politisk tvillingbror av Jens Stoltenberg eller «his master‘s voice». Han står i den stoltenbergske sosialdemokratiske tradisjonen. Slik sett faller ikke eplet langt fra stammen når han velges i dag. Men en blåkopi av Jens blir han ikke. Jonas er mer internasjonalt orientert, bedre ideologisk rustet enn forgjengeren, og han har større forståelse for verdienes plass i politikken. Jonas Gahr Støre er for tida landets mest spennende politiker. Slik kan han framstå i talen til landsmøtet i dag.

Timingen for lederskifte er det best tenkelige. Meningsmålingene for Ap er gode. Partiet har en oppslutning på om lag 35 prosent. Tidligere Ap-velgere som satte seg på gjerdet ved stortingsvalget i fjor høst, har hoppet ned. Velgere som forsvant til andre partier, har kommet tilbake. Statsministermålinger viser at Jonas Gahr Støre er like populær som Erna Solberg. Dette er viktig. Landsmøtet velger ikke bare en partileder. Det velger også en statsministerkandidat. Jonas Gahr Støre står allerede sterkt som statsminister Erna Solbergs hovedutfordrer ved valget i 2017.

I Ap er forventningene til Jonas skyhøye. Partiet har gått mer eller mindre tom for nye ideer og ny politikk etter åtte år som regjeringsparti. Det er helt nødvendig med en ny giv, en politisk vitamininnsprøyting om man vil. Støres tale til landsmøtet i dag vil bli vurdert i et slikt perspektiv. Partiets program er vedtatt tidligere. Det er likevel rom for nye ideer, justeringer og andre prioriteringer. Det forventes en ny politikk. Ikke minst når det gjelder klimapolitikken.

Fra å være en miljøpådriver under «verdens miljøvernminister» Gro Harlem Brundtland på 1980-tallet, er Ap blitt en miljøsinke. Det må Jonas Gahr Støre rette på. I talen til landsmøtet i dag må partiet få høre at klimapolitikken er satsingsområdet og overordnet annen politikk. Klima og miljø blir en hovedsak ved valget i 2017. Det er helt nødvendig for Ap å forstå klimapolitikkens betydning for velgernes stemmegivning. Aps manglende miljøsatsing var en årsak til partiets tilbakegang ved valget i fjor høst. Partiet er fortsatt på etterskudd. Det må en kraftig mobilisering til for å ta igjen det forspranget SV, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og KrF har skaffet seg når det gjelder troverdighet i klimapolitikken.

Det blir viktig for Jonas Gahr Støre å åpne Ap for nye velgergrupper. Her kan hans egen bakgrunn komme godt med. Ap er ikke lenger et lukket samfunn for arbeiderklassens døtre og sønner. Jonas kan med stor troverdighet peke på at partiet som slapp inn han med hans overklassebakgrunn, ønsker velkommen andre enn folk med tradisjonell Ap-bakgrunn. Skal Ap vinne tilbake regjeringsmakten i 2017, må det bli et folkeparti i ordets videste forstand.

Hovedjobben for Støre blir å sikre Ap bred støtte fra velgerne. Men skal Ap igjen bli regjeringsparti og Jonas dermed statsminister, må han i Stortinget manøvrere slik at KrF, Venstre og Miljøpartiet De Grønne i 2017 vil støtte en regjering med Ap. Partiet har i de siste årene ikke hatt et godt forhold til Venstre og KrF. Trine Skei Grande har sagt at hun valgte Høyre og Frp blant annet fordi de to partiene var mer positivt innstilt til Venstres klimapolitikk enn det Ap har vært. Den delen burde det i alle fall være enkelt å forandre på. Frp har forandret seg, men det blir aldri et grønt parti. Et grønnere Ap vil gjøre at Jonas også finner tonen sammen med Rasmus Hansson fra MDG.

Ap og KrF har fjernet seg fra hverandre. KrF hevder at Ap ikke aksepterer de verdiene KrF står. Partiet føler seg tråkket på. Med sin sans for verdienes plass i politikken, kan Jonas komme på talefot med Knut Arild Hareide. Aps forhold til KrF, Venstre og Miljøpartiet De grønne vil avgjøre regjeringsspørsmålet i 2017.

Mer fra: Kultur