Norske barn klarer seg stort sett godt i trafikken. Det har de lært over tid i skole og hjem. Barn trenger imidlertid fortsatt kunnskap om sikkerhet og risiko. Skal de få lære om dette på skolen også i fremtiden? Heldigvis er det relativt liten risiko for at barn som vokser opp i dag skal omkomme eller bli hardt skadet i trafikken. Antall omkomne i trafikken i 1970 var 560, og av dem var mer enn 100 barn. Siden den gangen er risikoen for å miste livet betydelig redusert, særlig for barn. Ulykkesstatistikken viser at barn i Norge er tryggere på veien enn noen gang tidligere. Hvordan skal vi klare å holde fast i den gode utviklingen?
Både dagens og morgendagens barn trenger kunnskap om sikkerhet og risiko for å lære hvordan ulykker kan unngås. Skolens rolle i dette er sentral. Barnehage og skole har mye av æren for at barn får gode vaner i trafikken. Sammen med foreldre skaper skolen en sikkerhetskultur. Dette betyr imidlertid ikke at utviklingen går av seg selv. Vi må fortsatt arbeide med trafikksikkerhetskunnskap, atferd og holdninger.
En rød tråd
Stortinget har slått fast at kompetanse om trafikkunnskap og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid i barnehage og skole skal styrkes. Trygg Trafikk er selvsagt helt enig i det. Det henger godt sammen med nullvisjonen: ingen skal omkomme eller bli livsvarig skadet i trafikken.
For oss som er opptatt av trafikksikkerhet var det en gledens dag da den nye rammeplanen for barnehagen ble fastsatt i april. Den er tydelig på hvilket ansvar barnehagen har, blant annet skal barn lære å orientere seg i nærmiljøet og ferdes trygt, og barnehagen skal se alle fagområdene i sammenheng.
Når barn begynner på skolen, må det være en sammenheng mellom det gode grunnlaget fra barnehagen og det som skjer i klasserommet. Livsmestring og folkehelse er vektlagt i de nye planene. I dagens læreplaner er det kompetansemål knyttet til trafikksikkerhet både etter 4., 7. og 10. trinn. Også når det gjelder trafikksikkerhet må det gå en rød tråd fra rammeplanen til læreplaner, når det gjelder valg av innhold, aktiviteter og organisering, slik at barna opparbeider den kompetansen de skal ha. Dette gjelder i alle fag.
Savner sikkerhet som verdi
I disse dager arbeides det med en omfattende justering av skolens innhold. Selve verdigrunnlaget i skolen skal revideres og fagene fornyes. Kunnskapsdepartementet foreslår et nytt verdigrunnlag med arbeidstittelen Overordnet del – verdier og prinsipper, og høringsfristen er nå i juni. Nå står slaget om verdiene norsk skole skal bygge på i kommende generasjoner. Høringsdokumentet er imidlertid rensket for omtale av grunnleggende verdier som sikkerhet, sikkerhetskultur og risikoforståelse. Det holder ikke. I vårt høringssvar til Kunnskapsdepartementet argumenterer derfor Trygg Trafikk sterkt for å få inn nødvendige endringer.
Et veiskille
I løpet av de neste årene skal såkalte kjerneelementer i fag fastsettes og læreplanene fornyes. Det er ingen tvil om at det er mange kompetansemål i norsk skole. Satt på spissen kan vi si at elevene lærer litt om alt, i stedet for dypt om noe. Kunnskapsdepartementet vil rette på det og har bestemt at noe skal lukes bort. Dette er fornuftig, men konsekvensene kan bli store hvis sikkerhet som verdi og tema i skolen ofres.
Flere barn skal gå og sykle
Parallelt med endringene i skolens verdigrunnlag og innhold er det fastsatt som nasjonalt mål at åtte av ti barn skal gå eller sykle til skolen. For første gang har barn og unge fått et eget kapittel i Nasjonal transportplan, en Barnas transportplan. Begrunnelsen er at det er spesielt viktig å ta hensyn til barn og unges behov når fremtidens transportsystem planlegges, slik at sikkerhet og folkehelse ivaretas. En god tilrettelegging av fysiske forhold fremheves, men det understrekes også at det er viktig med en trafikkopplæring som sikrer at barn får gode holdninger til trafikksikkerhet. Om barn og unge skal gå eller sykle uten at antall ulykker øker, må skoleveien være trygg og barna må vite hvordan de skal bevege seg i trafikken. Skolen må derfor lære barna trafikkreglene. Den må lære barna å heve blikket og se langt frem, krysse veien på riktig sted og riktig måte, og ikke stirre på mobilen i trafikken. Foreldre og andre voksne må ha øyne for de små og vise hensyn, og voksne syklister må opptre som rollemodeller i trafikken.
Systematisk arbeid over tid
Norsk skole har arbeidet systematisk med grunnleggende ferdigheter over år. Det har gitt resultater. Elever i norsk skole har blitt gode i lesing. Det taler imidlertid ikke for å slutte med lesing i skolen. Det er selvsagt viktig at også kommende generasjoner blir gode lesere. Det er åpenbart at vi på samme måte må fortsette å arbeide med trafikksikkerhet, adferd og holdninger.
Trygg Trafikks samfunnsansvar er å bidra til best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, og vi har et særlig ansvar for trafikkopplæring i barnehage og skole. Vi fortsetter å ta dette ansvaret gjennom å støtte trafikkopplæringen i barnehager og skoler i hele landet. Gode trafikkferdigheter kommer ikke av seg selv, men må læres!
Vi har ikke ett eneste barn å miste
Alle har en nullvisjon for seg og sin familie – vi vil ikke miste noen vi er glad i eller se våre nærmeste bli varig skadet. Trafikksikkerhet handler om nettopp det. Av samme grunn må nullvisjonen inn i klasserommet. Det er Kunnskapsdepartementets ansvar å sørge for at det skjer.