I NRK-programmet Debatten torsdag 21.03 var temaet «Hva er det lov å mene høyt?». Én av de tilsynelatende ulovlige meningene var om Donald Trump. Debatten ble her en sørgelig affære.
Debattantene var Marita Moltu fra Partiet De Kristne og Kristoffer Rønneberg, journalist i Aftenposten. Vekslingene mellom dem – sterkt styrt av programlederen Fredrik Solvang – avslører hvor kunstige og ganske enkelt «silly» slike medieseanser kan være. Det kom ikke en eneste ytring/respons fra Rønneberg som kunne tolkes som en dom over andres politiske ytringer. Han var fullstendig saklig og uttrykte seg helt i tråd med gjeldende journalistiske normer om empirisk basert og helhetlig rapportering.
På sin side var Moltu lei seg fordi hun «ikke kunne snakke om de positive sidene ved Trump» – alt «han hadde fått til». Hun illustrerte dette med to poeng: (1) Trump hadde fått ned arbeidsledigheten og økt lønnsnivået; (2) han hadde flyttet den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.
Når det gjaldt punkt (1) kunne Rønneberg raskt og enkelt påpeke at ytringer om hva som egentlig var årsak til redusert ledighet er et bredt omdiskutert tema i de relevante fagmiljøene, slik at påstanden om at nedgangen kun – eller ikke engang mest – er et resultat av Trumps politikk ikke var verifiserbart. Altså ikke politisk inkorrekt – men bare uavklart. Byrden ligger her m.a.o. hos Moltu og ikke hos en abstrakt politisk debattkultur.
Når det gjelder punkt (2), om flytting av den amerikanske ambassaden, ble dette fremhevet som bevis for at Trump får ting gjort. Og her fikk Moltu full støtte fra programlederen, noe som i seg selv er merkelig for en formidler av debatt. Selvfølgelig har Trump «gjort noe» når han flytter USAs ambassade til Jerusalem, på samme måten som når han nylig meddeler fra Det hvite hus at USA bør anerkjenne Israels annektering av Golanhøydene.
Men er det virkelig nyhetsverdig å påpeke at slike uttrykk hos «folk flest» møtes med negative reaksjoner? Hva slags standard er NRK egentlig interessert i å fronte her?
Slike politiske ytringer er verken korrekte eller inkorrekte. De er rett og slett ytterst radikale (politisk sære) ytringer. Å antyde at folk burde være spontant «åpne» og mottakende overfor slike ytringer – fordi de viser at en politisk leder «kan handle», uansett konsekvensene av hans handlinger – er på kant med prinsippene om demokratisk rasjonalitet.
Selvfølgelig har alle rett til å si hva de vil i en politisk diskusjon, om det foregår i en bar eller i en avis. Men om slike ytringer skal gis et frikort mot skepsis i offentlige beslutningsorganer, må de anstendiggjøres. Både brudd med gjeldende lov og orden og faglig konstaterte fakta må vedlegges. Gitt hvor radikale Trumps ytringer og handlinger er, både i Midtøsten og på flere andre områder, er det ikke det minste oppsiktsvekkende at de «aller fleste folk på gata» reagerer med smil og himlende øyne.
I dette lyset er NRKs debatt om hva som er «politisk lovlig» i beste fall et dårlig fundert politisk stunt, og i verste fall et uttrykk for programlederens egne politiske meninger.