Skrikene gjallet fra nord til sør over kutt i distriktsnyhetene. De nådde Marienlyst og Løvebakken, og i går snudde NRK. Det er klokt, men forandrer ikke opplevelsen av et NRK mer opptatt av framtid enn nåtid.
NRK har en unik posisjon. Som skattebetalere, som borgere, føler vi alle at vi eier en aksje eller to. NRK er vårt, og vi har alle vår stemme på en evig generalforsamling. Derfor blir det et lite helvete hver gang NRK gjør endringer i sendeskjema. Som da NRK skulle nedskalere satsingen på poesi på radio. Eller som nå, da NRK hadde lagt om rytmen i distriktsnyhetene med været. Opprøret har rast i hele januar etter at det ble klart at den kvarter lange, daglige sendingen før Dagsrevyen forsvant og ble erstattet av tre korte nyhetsoppdateringer. Du kødder ikke med MidtNytt.
Vanens makt er sterk. «Nordnytt etter omleggingen. En forbannet vits! For meg og garantert mange med meg var Nordnytt kl 1845 et høydepunkt på kvelden», skrev en indignert mann i nord på Facebook. Mange av de voldsomme reaksjonene handler nok om noe så prosaisk som at dagens horisont endres noen få grader. At hverdagens gylne rytme brytes. At det man er vant med ikke lenger er der, og er erstattet med TV-industriell dusinvare. For mange er det også et reelt informasjonsbehov som de opplever at svekkes. Men løfter vi blikket litt fra TV-skjermene, handler det i stort verken om informasjonsbehovet eller vanene, men om hva NRK skal være. Og for hvem. Forklaringen til kuttene var at de som ser på er for gamle, de er 63 år i snitt. De redaksjonelle kreftene trengs til å lage innhold for nett og mobil.
Kravene og forventningene til statskringkasteren er enorme. NRK er et hamsterhjul. De vil aldri komme i mål. De skal gjøre alt de gjorde før og ta til seg alt det som er nytt. Å stå i spagaten er en smertefull øvelse. Men NRK har siden tidligere kringkastingssjef Einar Førde litt mystisk begynte å snakke om digitalisering for drøye 15 år siden, gjort en formidabel jobb med å tilpasse seg en ny virkelighet. Førde krystet milliarder ut av Stortinget og NRK unngikk å bli «kringkastingsmuseet på Marienlyst», slik han selv uttrykte det. Den litt sidrumpa statsbedriften med én kanal og programsekretærtitler, har tatt enorme steg på alle plattformer. NRK er helt garantert på høyde med alt som er av internasjonale kringkastere enten de er statlige eller kommersielle. Med avgiftsmilliarder i ryggen har NRK blitt et ekstremt kompetansemiljø, foran og bak kamera.
Medievanene våre utvikler seg i enormt tempo. Den såkalt lineære TV-tittinga, altså den klassiske formen der man ser på det som går akkurat nå, gikk tilbake med ti prosent i fjor. De mellom 40 og 50 så i løpet året 25 prosent mindre direkte-TV. Samtidig vokser amerikanske strømmetjenester som tilbyr filmer, serier og dokumentarer eksponentielt og truer nå posisjonen til de tradisjonelle norske TV-kanalene. Særlig utsatt er de som lever av reklameinntekter. NRK derimot lever av politisk velvilje. Og publikums tillit. De skal ha råd til å ta andre hensyn.
Ledelsen på Marienlyst er manisk opptatt av legitimitet. Det er ikke så rart all den tid kringkasterens største fiender for tida befinner seg på innsiden av regjeringsmurene. Den dagen NRK ikke lenger er størst, vil argumentet for å holde seg med en statlig allmennkringkaster kunne falle bort. Dette er en balansegang. Forsøket på å kutte i de populære distriktssendingene var å gå ett steg for langt i omdisponeringen av kreftene for å treffe den neste bølgen i en stadig skiftende medievirkelighet. Å tilpasse seg en medieframtid ingen med visshet vet hva bringer, kan ikke og må ikke for NRK bety å glemme de som har etablert sine vaner og behov for nyheter og annet innhold. NRK må ikke bli så framoverlente at de går på trynet. I Norge er det rundt to millioner mennesker over 50 år. Det er 800.000 over 67 år, som skal leve til de i snitt er godt over 80 år. Disse vil jeg anta har ganske fastspikrede mønstre, behov og forventninger. Det er altså millioner andre hensyn å ta enn bare framtidas seere – en gruppe man vet lite om. Derfor handlet dette om mer enn distriktsnyheter.
Denne uka ble det politikk av kuttene. Den ferske kulturministeren og NRK-eier Trine Skei Grande (V) ba NRK om en redegjørelse, og fikk svar i form av full retrett. Litt fleipete kan man kanskje mistenke at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen som tidligere sjef for Amedias lokal- og regionaviser, hadde tenkt å overlate lokaljournalistikken til avisene. NRKs ansvar for nyheter om og for utkanten nå sim Oslo-sentrifugalkraften er ekstremt sterk, må understrekes tydelig fra Løvebakken.
I ei tid der brunsjsteder i Brooklyn er kulturelt nærmere enn Fisketorget i Bergen, og nordmenns bruk av Norge som reisemål avtar, trenger vi sårt felles arenaer som gir oss innsikt i livet rundt i Norge. NRKs primæroppgave er ikke å underholde oss, men binde oss sammen, distribuere kunnskap og innsikt om Norge til oss som deler språket norsk. Derfor må det være et kjerneoppdrag for NRK å formidle nyheter for og fra hele landet. Vi må forsikre oss om at de ikke glemmer det.