Ytelsesordningene - slik som SAS har hatt, og innskuddsordninger - slik de har fått, var i sin tid tenkt som likeverdige. Slik er det ikke blitt. Langt liv og endrede økonomiske forutsetninger gjør at ytelsesbaserte ordninger har gitt best resultat. Garantien i de ytelsesbaserte ordningene gjør ordningen forutsigbar for arbeidstaker, men dyr å opprettholde for arbeidsgiver og for forsikringsselskaper som tilbyr pensjonsordninger. Regjeringen har bedt Banklovkommisjonen foreslå løsninger på utfordringene. Men har regjeringen fått med seg at de selv er medansvarlige for at norske pensjoner er under press?
For å få bærekraftige pensjonsordninger er det behov for rammebetingelser som er tilpasset norske pensjonsforhold. Arbeidsgivere som ønsker å gi sine arbeidstakere like gode pensjonsordninger som i dag bør fortsatt kunne gjøre det. Vi frykter imidlertid at mange vil velge billigere løsninger. Dagens rammebetingelser taler verken til fordel for dagens gode ytelsespensjoner eller en ny standardmodell. I oppryddingen etter finanskrisen måtte staten og skattebetalerne i mange land ta regningen for aktiviteter som viste seg ikke å være bærekraftige. For å unngå at staten skal ta regningen i framtida, krever myndighetene bedre sikring mot framtidige utgifter. Dette slår spesielt uheldig ut for pensjoner.
Pensjonsforpliktelser løper over lang tid. I denne tida vil økonomien være gjennom opp- og nedturer. Fra nyttår må store norske selskaper legge alle framtidige pensjonsforpliktelser inn i regnskapet. I beregningen av framtidige inntekter må selskapene se hen til gjeldende statsrente. Statsrenta er i seg selv lav i forhold til hvilken rente selskapene reelt sett kan få på sine investeringer. Og i dårlige tider hvor økonomien stimuleres ved å holde renta lav, legger regnskapsreglene stein til byrden. Mindre rentejusteringer vil føre til store svingninger for hvor dyre pensjonene blir i regnskapet fra år til år. Det er rimelig å forvente at selskap som skal svare for våre framtidige pensjoner skal ha penger i bakhånd, men det bør være forutsigbart hvor mye som skal til. Myndighetene har muligheten til å innføre regnskapsregler som virker forutsigbare og motsyklisk, og må benytte anledningen.
Samtidig er det varslet EU-regler med krav til høyere egenkapital. Når alle framtidige forpliktelser skal inn i regnskapet hvert år, blir pensjonene en stor post. Alle som har ansvar for pensjoner får et omfattende egenkapitalbehov. Dette vil både ramme arbeidsgivere og forsikringsselskaper som tilbyr pensjonsordninger. Også blant medlemsland i EU er det motstand mot at de nye egenkapitalkravene skal gjelde for pensjoner. Dette ser det ut til at norske myndigheter ikke har tatt inn over seg. I stedet ses det hen til EUs regler som om de allerede er vedtatt, og vi vil muligens få innført enda strengere krav i Norge før prosessen i EU er ferdig. Vi mener det er myndighetenes ansvar å påvirke EUs regelarbeid og sikre tilpasninger til EU-reglene som tar vare på pensjonene til folk flest.
Finansnæringen er nå i en fase med kostnadskutt for å møte de nye kravene. Dette er et dårlig tidspunkt for å reforhandle pensjon. Vi vil:
* At arbeidsgivere som fortsatt ønsker å gi sine arbeidstakere ytelsespensjoner skal ha anledning til det.
* At nye ordninger for tjenestepensjon skal legge til rette for like gode pensjoner som i dag.
* At det sikres gode overgangsordninger.
* At vi får en ny norsk forskrift om regnskap for pensjonsforpliktelser som tar for seg utfordringene med balanseføring.
* At norske myndigheter engasjerer seg i diskusjonene i EU om hvorvidt pensjonsforpliktelser skal omfattes av nye egenkapitalkrav eller ikke.