Kulturminister Trine Skei Grande er opptatt av norske tradisjoner. Det er vi også. Så vi runder av det hersens år 2018 med ei skikkeleg norsk folkevise. Rotnorsk kultur!
Å SYLVI, SYLVI, MIN EIGEN UNGE
~ norsk folkevise ~
Å Sylvi, Sylvi, min eigen unge,
kvi la du på meg den sorg so tunge?
Eg tenkte aldri, du brydd' deg um,
å narra ein, som du såg va' ung.
Og mang ei tår' på mitt kinn hev runne;
eg tenkte vitet det hadde sprunge;
og det hev tippa so mang ei tår',
som der er dagar i tusind år.
Og mang ein gong hev eg sete sukka,
og mang ein gong hev eg tåror turka,
og mang ein gong hev eg tenkt med meg:
Jorda er rik! Lat ho sleppa deg!
Eg gløymer ikkje desembergongen
eg sat i stova; eg høyrde songen.
So såg eg Sylvi på Dagsrevyen.
Og sola kvarv bakom svarte skyen.
Du tenkjer vel at det vil'kje vara,
at det er burte om to, tri dagar;
du tenkjer vel at eg hev han gløymt.
Men denne urett vert aldri gløymt.
Nei, denne urett vert aldri gløymt.