Politikk

Norges statsstyre må vurderes

I valgets kjølvann har det vært klaget over sperregrensen og hvordan denne medførte at stemmemajoritet ikke ble omsatt i styringsmajoritet. Men hvilken forskjell utgjør det med de små politiske forskjellene? Det finnes viktigere saker!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Alle partiene på Stortinget er grunnleggende sosialdemokratiske, med unntak av Rødt, som er et revolusjonært sosialistisk parti. Forskjellene mellom partiene er ikke veldig store i retorikk, men minimale i praktisk politikk.

Noen hevder at fjerning av sperregrensen vil øke det politiske mangfoldet. Det hevdes at da vil folk stemme på mindre partier i samsvar med ens overbevisning fordi man da ikke risikerer å «kaste bort» ens stemme. Men man burde kanskje tenke over at vår valgordning nok gir flere kompromisser og mere skyldtildeling politikere imellom – under ellers like forhold – enn den britiske ordningen, der man får klarere styringsalternativer og opposisjon mot de styrende partier må organiseres mer konsentrert enn med flertallsvalg i store forholdstallsvalgdistrikter. Ved konsentrert opposisjon blir også sjansen for gjennomslag større.

Mange idag føler at de blir tvunget til å stemme på det minste ondet. Dersom målet er å øke velgernes valgmuligheter, må man ikke bare se på hvor lett det er for alternative partier å få mandater, men også på hvor bredt det politiske spektrum er. Når partier kan inngå kompromisser og skylde på hverandre, blir det ikke så enkelt for velgerne å plassere ansvar. Dersom det lettere kan dannes rene flertall, vil ansvaret være lettere å plassere. Dette vil igjen kunne føre til større forskjeller mellom partiene, noe som gir velgerne større valgmuligheter.

Mange er veldig opptatt av valgordning, og ikke minst lik representasjon. Langt viktigere er det å begrense statens makt overfor det enkelte individ. Dagens skranker er ikke stort mer enn kyskhetsbelter med nøklene lett tilgjengelig. Partivesenet og andre deler av statsstyret bør også vurderes. Valgordningen bør sees i en større sammenheng. Er det nåværende statsstyret, herunder partivesenet, egnet til å beskytte de grunnleggende verdiene som folket søker beskyttet?

J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Illustrasjon fra Wikipedia.

Mer fra: Politikk