KONFLIKT: En klagenemnd for miljøvedtak bør være sektorovergripende, og påse at miljøregelverket overholdes i alle forvaltningsorganer som fatter vedtak med stor innvirkning på miljøet, som for eksempel fiskeoppdrett, skriver Tine Larsen. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Norge trenger en miljøklagenemnd

Hvem påser at miljølovgivningen overholdes?

Hvert år fattes tusenvis av forvaltningsvedtak med konsekvenser for miljøet, men vi har ikke et rimelig, effektivt og uavhengig overprøvingsorgan som kontrollerer at miljølovgivningen overholdes.

Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. I våre naboland blir mange forvaltningsvedtak hvert år gjenstand for effektiv miljørettslig kontroll gjennom disse ordningene. I Norge begrenses den miljørettslige kontrollen fordi man er henvist til dyre og tidkrevende søksmål for de ordinære domstoler. Kostnadene ved søksmål beløper seg til flere hundre tusen kroner, og det tar gjerne to–tre år fra det tas ut søksmål til rettskraftig dom foreligger.

Bak en utbygging står aktører som har interesse i at det gis en tillatelse til for eksempel kraftverk, boliger, utslippstillatelse eller annet. Disse aktørene har ressurser og en økonomisk interesse i å gå til søksmål hvis de får et urettmessig avslag. Men hva når aktørene med en økonomisk interesse i saken er fornøyd med vedtaket, og det er de «ikke-økonomiske» naturverdiene som er skadelidende? Hvem risikerer over en halv million i saksomkostninger til forsvar av naturen?

Miljøorganisasjonene har begrensede økonomiske ressurser, og verken tid eller penger til å prøve et større antall miljøvedtak i ressurskrevende og langdryge rettsprosesser. Selv om det fattes tusenvis av forvaltningsvedtak med konsekvenser for miljøet hvert eneste år, er domstolskontrollen på miljøets vegne nesten fraværende.

Ofte er heller ikke det enkelte vedtak i én sak av slik betydning at kostnaden ved et omfattende søksmål kan forsvares: Trusselen mot miljøet er summen av mange vedtak, som til sammen fører til at naturen bygges ned bit for bit eller at de totale utslippene blir for store. For å få en tilfredsstillende kontroll med at miljøhensyn ivaretas i tilstrekkelig grad, er det nødvendig å etablere en klageordning som gir mulighet til rimelig og effektiv overprøving av et større antall miljøvedtak.

På andre saksområder i samfunnet finnes klageordninger som skal sikre en rimelig og effektiv overprøving av enkeltsaker: Innenfor offentlig forvaltning ivaretar Sivilombudsmannen borgernes rettigheter i møte med forvaltningen. Vi har saksspesifikke klage- og kontrollordninger som Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barneombudet, Forbrukerombudet og pasientombudene. En ny skatteklagenemnd overprøver forvaltningens skattevedtak. Innenfor det private løses mange klagesaker gjennom ulike nemndsordninger etablert for forsikringstakere, bankkunder, boligkjøpere, leietakere, strømkunder og brukere av advokattjenester, for å nevne noen. Ordningene bidrar til at den «svake» part får en reell mulighet til å få prøvet sin sak av en uavhengig instans, uten å måtte anlegge kostbare og tidkrevende søksmål. Når det er etablert fungerende ordninger for en rimelig og effektiv kontroll på så mange andre samfunnsområder, er det påfallende at vi ennå ikke har en ordning for miljøet, en av våre viktigste samfunnsinteresser.

Mange av de viktigste miljøvedtakene fattes ikke av miljømyndighetene, men av sektormyndighetene etter ulike sektorlover. En klagenemnd for miljøvedtak bør derfor være sektorovergripende, og påse at miljøregelverket overholdes i alle forvaltningsorganer som fatter vedtak med stor innvirkning på miljøet, som for eksempel kraftutbygging, oljeboring, fiskeoppdrett og samferdselstiltak. Et uavhengig og sektornøytralt overprøvingsorgan for miljøvedtak kan også bidra til større tillit til, og aksept for, miljøvedtakene som fattes. En miljøklageordning vil ikke bare være et effektivt tvisteløsningsorgan og et korrektiv til forvaltningen, men den kan også bidra til å styrke legitimiteten til omdiskuterte vedtak på miljøområdet. Våre beslutningstakere burde derfor se seg tjent med å etablere en klageordning hvor flere forvaltningsvedtak blir gjenstand for en uavhengig og miljørettslig overprøving.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!