Debatt

Norge rammes av brexit

Handelskrig og klimakrise var viktige temaer i sentralbanksjefens årstale.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Sentralbanksjef Øystein Olsens foredrag i går kveld for landets økonomiske og politiske elite var spekket med interessante refleksjoner og urovekkende poenger. President Trumps handelskrig med kineserne og britenes hjelpeløse forsøk på komme seg ut av EU på en anstendig og fornuftig måte, kaster skygger over internasjonal økonomi og politikk. Dette kombinert med en dramatisk klimakrise skriker på internasjonalt samarbeid. Det går dessverre i feil retning.

Etterkrigstidens utvikling mot en mer åpen og liberal verdensorden kan gå i revers. Det skjedde i mellomkrigstiden. Sentralbanksjefen advarte mot at det kan skje igjen. Han viste til at brexit bare er noen uker unna og at britenes utmelding av EU er det største tilbakeslaget for europeisk integrasjon på flere tiår. Brexit angår ikke bare EU og Storbritannia. Det angår i høyeste grad også Norge.

Sentralbanksjefen understreket at norsk næringsliv vil merke konsekvenser av brexit i løpet av kort tid. Når Storbritannia forlater EU, går også landet ut av EØS. Det skaper stor usikkerhet for mange norske bedrifter. Det skjer samtidig som det internasjonale samarbeidet knirker. Vi risikerer at det multilaterale handelssystemet forvitrer. Det kan særlig ramme små land. «I denne situasjonen ville det være dristig av Norge å sette vårt nåværende avtaleverk med Europa i spill», sa Olsen. Underforstått å si opp EØS-avtalen.

Hans hovedbudskap var at Norge trenger andre land mer enn de trenger oss. Eksporten av varer og tjenester utgjør mer enn en tredel av den totale verdiskapningen her i landet. Proteksjonistiske tiltak som det stadig blir flere av internasjonalt, får negative virkninger for oss selv om de ikke er innrettet mot Norge. Norsk økonomi er avhengig av avtaler vi har med andre land. EØS-avtalen er av særlig betydning for Norge. Gjennom EØS blir Norges hjemmemarked om lag 100 ganger større enn det ellers ville ha blitt.

Det var sikkert ikke mange EØS-motstandere blant tilhørerne til sentralbanksjefens foredrag. Det de hørte styrket nok deres tro på viktigheten av å beholde EØS-avtalen en.

Og hvis det var noen klimafornektere i salen kan de kanskje ha kommet på andre tanker etter Olsens foredrag.

En stor del av foredraget var viet klimaendringene og hva det krever av omstillinger. Klimaspørsmålet har etter hvert blitt et tema for samfunnsbevisste økonomer. Sentralbanksjef Øistein Olsen er blant dem. Han slo kort og godt fast at vi står overfor en klimakrise som bare kan løses gjennom felles innsats globalt. Fjorårets klimarapport fra FNs klimapanel var alarmerende. Den globale oppvarmingen kommer ut av kontroll hvis ikke arbeidet med å redusere utslippene av klimagassene intensiveres. Virkningene av en varmere klode er alvorlige. For å bremse den globale oppvarmingen må det skje en omfattende omstilling av produksjonsmetoder og forbruksmønstre.

Omstillingen mot lavere klimagassutslipp vil få konsekvenser for Norge som oljenasjon. Etterspørselen etter olje og gass vil gå ned. Det har lenge vært klar at olje- og gassvirksomheten på et tidspunkt ville fase ut. Sentralbanksjefens budskap til landets politikere og oljebransjen folk er en strammere klimapolitikk globalt kan bety at tidspunktet for utfasingen skyves nærmere i tid. Vi må innstille oss på at videre vekst i oljebransjen etter hvert er over og at aktiviteten gradvis skal ned.

Olsen er omstillingsoptimist. Han har historien på sin side. Den har nemlig vist at omstillingsevnen i norsk næringsliv er god. Dagens utfordring med omstilling til en grønnere og mer bærkraftig økonomi setter store krav til næringsliv og investorer. Men det byr også på muligheter. Teknologiske forbedringer og innovasjoner er nødvendig for å oppnå mer bærekraftige økonomier. Økonomiske virkemidler som kvoter og avgifter, gjør det lønnsomt å finne nye løsninger. Klimapolitikk har ført til en rivende utvikling innen sol-, vind- og batteriteknologi. Gammelt og forurensende utstyr erstattes med ny og mer miljøvennlig teknologi. Det er ifølge sentralbanksjefen håp hvis man omstiller seg i tide.

arne.strand@dagsavisen.no

Mer fra: Debatt