Det er knappe to uker igjen til Rio+20, FN-konferansen om bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro. Rio+20 er en historisk mulighet til å enes om veier til en tryggere, mer rettferdig, renere, grønnere og mer velstående verden for alle. Men sterke motkrefter jobber nå for å svekke kvinners rettigheter. I forhandlingene frem mot toppmøtet har en rekke land forsøkt å endre teksten i sluttdokumentet. Vatikanet har foreslått å slette punkter om likhet mellom kjønnene, og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Og G-77 (sammenslutning av 132 u-land), USA og EU har henholdsvis ønsket å utelate kvinners rett til å eie land, likestilling, og menneskerettigheter som vann og sanitærforhold,fra utkastet til sluttdokument.
Bare 20 år etter den historiske Rio-konferansen i 1992, har verdens befolkning vokst med 1,5 milliarder mennesker. De syv milliardene som i dag deler kloden, har grunnleggende like rettigheter til å dekke sine primærbehov, som tilgang til rent vann, mat og elektrisitet. Likevel går nesten 1 milliard mennesker sultne hver dag. 884 millioner mangler rent drikkevann. 1.4 milliarder mennesker lever uten tilgang på elektrisitet.
Befolkningsvekst, økende forbruk av råvarer og fossil energi samt økende krav til levestandard, skaper enorme globale utfordringer som klimaendringer og utarming av verdens naturressurser. Men samtidig som menneskeheten aldri har stått ovenfor større utfordringer, har vi heller aldri hatt bedre forutsetninger for å løse dem.
Mange er optimistiske i forkant av Rio+20, men det er det all grunn til å nedjustere forventningene. Grunnen er at løsningene på disse globale utfordringene diskuteres fortrinnsvis av menn i dress, i lukkede fora. Selv om unntak forekommer, er kvinner grovt underrepresentert i slike sammenhenger. Under 10 prosent av verdens ledere er kvinner. Kun 28 av FNs 193 medlemsland har kvinnerepresentasjon i parlamentene på over 30 prosent.
Klimaendringer er en av vår tids største trusler mot menneskers helse og sikkerhet. Urettferdig nok rammes de fattigste først og hardest. Samtidig viser nye undersøkelser fra FN publisert i 2011 at der hvor kvinner får lønnet arbeid kanaliseres 90 prosent av inntekten tilbake til familien, og bidrar til bedret helse, utdanning og mulighet til å løfte familier ut av fattigdom. Tilsvarende tall for menn i arbeid viser at de kanaliserer mellom 30 og 40 prosent av sin inntekt tilbake til familien. En ny undersøkelse fra Verdensbanken viser at land som også bruker kvinners arbeidskraft har mulighet til å øke brutto nasjonalprodukt med inntil 25 prosent.Det betyr at kvinner med sin kunnskap kan redusere virkningene av klimaendringene og bidra til en bærekraftig utvikling. Forutsetningen er at de får mer politisk innflytelse og makt.
FOKUS - Forum for Kvinner og Utvikling jobber aktivt med kvinneorganisasjoner og kvinneaktivister i Sør forå synliggjøre disse problemstillingene i Norge og forå påvirke norske myndigheter tilå ivareta kvinner og likestilling i norsk utenriks og utviklingspolitikk og vil også delta i den offisielle norske delegasjonen til Rio+20.
Den opprinnelige Rio-konferansen i 1992 ga et løft for kvinners rettigheter. 20år etter står vi i fare forå ta et dramatisk steg tilbake. Derfor må det mobiliseres kraftig; Heikki Holmås og den norske delegasjonen, er i posisjon tilå kunne gjøre nettopp det. De har også skapt forventninger; den norske regjeringen har allerede uttalt at de vil ha kvinner og likestilling som en av sine hovedsatsinger for konferansen. Dermed må vi kunne forvente at de vil lede an forå få til et sluttdokument som eksplisitt omfatter kvinners rettigheter. Det vil kreve at Norge legger et stort press på en rekke aktører. Kravet må være at Rio+20 bidrar tilå bekjempe fattigdom blant kvinner, styrke kvinners politiske deltakelse og gjør kvinner til likeverdige deltakere i viktige beslutningsprosesser. Implementering av likestillingslovverk må også følges opp.
Skal aktørene komme til enighet i Rio, må det utvises vilje til prioriteringer og tydelige satsninger. Til nå har alle vært opptatt avå få inn«sin» tekst og sine krav. Samtidig utøves kraftig lobbyvirksomhet fra blant annet Vatikanet forå vri sluttdokumentets tekst vekk fra kvinner og likestilling og over på«tradisjonelle familieverdier».
Heikki Holmås og hans delegasjons viktigste oppgave under Rio+20 blirå passe på at kvinner gis en stemme. Først i sluttdokumentet som også må sette krav til konkret handling: Uten kvinners deltakelse tilå løse klimautfordringene og bidra til en bærekraftig utvikling, vil verden ikke kunne reddes.