Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet la lokk på en debatt vi burde ha fått og som skulle resultere i norsk krigsskadeerstatning til Libya.
Libya-krigen i 2011 ødela den fremste sosialstaten i Afrika og enda et land er av NATO blitt ødelagt. I dag er Libya oppmarsjområde for et ekspanderende IS, samt samlingspunkt for migranter på vei til Italia.
President Barack Obama har nylig utpekt Libya-operasjonen som sitt største utenrikspolitiske feilgrep.
Vedtaket av den norske Libya-bombingen var et klart brudd på demokratiske normer. Den daværende leder for Stortingets utenrikskomité, Ine Marie Eriksen Søreide, avslo et tilbud fra Stoltenberg-regjeringen om en orientering for komiteen. Det var ikke nødvendig, mente hun, dessuten var det visst helg og vanskelig å samle de folkevalgte. Det holdt lenge med SMS og mobil.
Statsminister Jens Stoltenberg var poilitikeren som med dårlig skjult stolthet snakket om at det var de norske flyverne som «bombet best».
Dette bakteppet er stortingsflertallet ikke interessert i å nøste opp i.
I NRKs Politisk kvarter torsdag 28. april argumenterte Aps Anniken Huitfeldt på en måte som fikk Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle den 30. april til å skrive i en kommentarartikkel: «Når Høyres Eriksen Søreide i opposisjon ikke hadde plaget Ap-regjeringen med granskning, ja, da var det bare rett og rimelig at Ap nå ikke påførte Solberg-regjeringen et nederlag i denne saken».
Arbeiderpartiet satt med makten da Norge bombet Libya. Høyre sa nei til en demokratisk behandling i Stortinget. Partiene i skråsikkerhets skyttergraver sluttet seg til mannen som sterkere enn noen annen ledet det ideologiske felttoget for å bombe Libya, den franske filosofen Bernhard-Henry Levy.