Framtida er lys for Høyre. Landsmøtet sist helg gikk knirkefritt. Statsministerens parti ligger milevis foran de andre når det gjelder profesjonalitet, sømløs kongressavvikling og velsmurt partimaskineri. Eget geofilter på Snapchat, arrangerte dueller som brøt opp slik at resolusjonsdebattene ikke ble for traurige, artig selfie-vegg med parykker og pappskilt og en perfekt balanse mellom total partikontroll og et lite spenningsmoment i bioteknologisaken, komplett med et symbolsk nederlag ledelsen kunne leve med. Hollywood kunne ikke gjort det bedre.
Høyres spinnere er nøye med å understreke at partiet nå er redde for å bli for tilfredse, påpasselige med å ikke framstå som for arrogante, og bevisste på at de skal tørre å snakke om problemene i samfunnet de har styrt i over fire år. Erna Solberg sa selv under festmiddagen lørdag kveld at hun var stolt over at delegatene på landsmøtet ikke skrøt av hva man har oppnådd, men at de var engasjerte i hvilke problemer som må løses framover. Høyre-folk er redde for å bli mette og trette. Derfor ønsker de å framstå som kritiske, ikke tilfredse. Sier de.
Alt dette er jo ganske sympatisk. Samtidig er det mye som tyder på at denne erkjennelsen handler mest om å bygge et image og lite om en reell, selvkritisk og ydmyk holdning.
Under festmiddagen lørdag omtalte Henrik Asheim Høyre som den nye ørnen blant partiene. Erna Solbergs landsmøtetale på fredag hadde som gjennomgangsmelodi at «vår tid er nå». På et presseseminar etter talen beskrev næringsminister og partiideolog Torbjørn Røe Isaksen hvordan Høyre ønsker å ta posisjonen som det nye styringspartiet. Solbergs pressesjef Rune Alstadsæter greide ut om en strategi som best kan oppsummeres med at Høyre søker å gjøre seg uangripelige. De er på god vei til å lykkes.
Under resolusjonsdebatten lørdag ettermiddag gikk en delegat opp på bordet og begynte å danse under et av de mange musikalske avbrekkene. Og akkurat der finner vi det mest talende bildet på Høyre anno 2018: Et parti der man spretter opp og gjør moves midt i et flere timer langt møte mangler ikke akkurat selvtillit og framtidstro. For å si det forsiktig.
«Bærekraftig velferdssamfunn» er Høyres nye ordpar. Tanken bak er kanskje best formulert i Pokémon-låta: «Gotta catch ’em all». Da Torbjørn Røe Isaksen forklarte tanken bak uttrykket, var det på nære nippet at han ikke tok Karl Marx’ ord om overbygning og basis i bruk. «Bærekraftig velferdssamfunn» er et begrep som er ment å skulle romme alle små og store utfordringer: Klima, innvandring, økonomisk balanse, skatt, velferd. Når Høyre nå forsiktig prøver seg på forslag om kutt i sykelønna, skal det etter hvert rammes inn av dette bærekraftige velferdssamfunnet.
Høyre har ikke hastverk med å få begrepet til å feste seg. Her er det snakk om langtidssteking på lav temperatur og sakte mørning. Innen 2021, når Høyre etter planen skal vinne på nytt og gi Erna Solberg en tredje periode som statsminister, kanskje med et 30-prosentparti i ryggen, skal Høyres uttrykk være det som definerer utfordringene til Norge. Høyre vil være det nye styringspartiet. Deres tid er nå. De er den nye ørnen.
En viktig del av denne strategien, og også en del av forklaringen på at Høyre har klart seg ganske godt, er at Erna Solberg langt på vei har lykkes med å gjøre seg selv uangripelig. Etter valgnederlaget i 2005 la Høyre kraftig om. Fra å lete etter konfliktsaker og politiske spørsmål som skilte dem fra venstresiden, gikk de motsatt vei: Siden har det handlet om å unngå konflikt. Lete etter saker som ingen er uenig i.
Alt dette bør skape dyp bekymring i Arbeiderpartiet. Det setter Jonas Gahr Støre i en vanskelig skvis. Dersom Høyre lykkes i å framstille seg som ansvarligheten selv, som selve fornuften, veien og livet, blir det tøft, nesten umulig, å være i opposisjon til dem.
I tillegg er det fare for at en slik taktikk, når den overspilles, ender opp som bekymringsfullt lite demokratisk. Et eksempel på det var Høyre-nestleder Bent Høies uttalelser i etterkant av landsmøtet. Da Aps partisekretær Kjersti Stenseng varslet en venstredreining og færre forlik med regjeringen, sa Høie til Aftenposten at hun «sier i realiteten at hun vil sette partiets interesser foran nasjonens interesser». Høie ba Jonas Gahr Støre avklare om vi kan stole på Ap framover.
Det høres veldig ut som «enten er dere med oss, eller så er dere mot folket og landet». En regjering som ber opposisjonen si seg enig med dem eller holde kjeft, og som antyder at det er unasjonalt å være uenig med makthaverne, har gått fullstendig over styr i selvtilfredshet og maktarroganse. Jens Stoltenberg gjorde noe lignende da han foran valget i 2013 påsto at Høyre og opposisjonen «snakket Norge ned». Det var ubehagelig retorikk den gangen, og det vi hører fra Høyre nå er ikke det spor bedre.
Erna Solberg har tidligere sagt at hun ikke har sansen for dem som trekker andres motiver i tvil i den politiske debatten. Kanskje bør hun holde et miniseminar for sin egen partiledelse om akkurat det. Skjønt, det er nok for mye å håpe på. Solberg sa tross alt selv at venstresiden «snakker Norge ned» da hun fikk kritikk under valgkampen i fjor.