Det at omlegging fra gressfôret storfekjøtt til plantekost gir både mer mat, mindre klimagassutslipp og bedre folkehelse viser den ferske rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak», bestilt av Miljødirektoratet og utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som er Norges største institusjon for landbruksforskning.
Er Norge virkelig et «grasland» med ubegrensede beiteressurser? Store deler av skog og fjell, noe som kalles utmarksbeite, kan selvsagt brukes om sommeren, under forutsetning at man har forsvarlig tilsyn for dyrene. Mesteparten av Norge er dekket med snø minst halvparten av året. Norge er derfor, ifølge blant annet forskere ved NIBIO, heller et vinterland og fjelland enn et «grasland».
I motsetning til elg, hjort og rein har kuer vanskelig for å overleve i naturen på vinteren. Hva skal kuene spise fra oktober til mai? Her er det to muligheter: Enten kraftfôr, altså korn og belgvekster, eller grovfôr, altså tørket eller syrnet/fermentert gress. Uansett hva dyrene spiser om vinteren, kommer dette fra dyrkbar jord.
Finnes det mye dyrkbar jord i Norge der man ikke kan dyrke kålvekster, bete, gulrøtter, poteter eller andre grønnsaker, samt matkorn? Denne kan selvsagt brukes til å dyrke gress og fôrkorn til husdyrene. Det neste spørsmålet er da om det er kjøttfe som er mest effektive på å «omdanne» gress og korn til menneskemat.
Man kan også dyrke mye mer bønner og erter i Norge. Disse er spesielt rike på protein og annen næring og kan i hvert fall delvis erstatte kjøtt i kosten. Rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» fra Agrianalyse 2014, viser at det kan dyrkes 40 ganger mer erter og bønner sør for Oslo enn det gjøres i dag. Quinoa er en annen tilpasningsdyktig og næringsrik vekst som har potensial i Norge, og dyrkes allerede blant annet i Ringsaker kommune.
Protein finnes i alle planter, og ikke bare i kjøtt, melk, egg, fisk eller «proteinvekster» som erter og bønner.
Havre inneholder for eksempel 13 prosent protein, mens erter, bønner og kjøtt inneholder cirka 22 prosent. Storfekjøtt er altså ikke den eneste proteinkilden i Norge.
Å spise mindre kjøtt og mer grønnsaker er kostendringene som kan forebygge diabetes, fedme, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og vil dermed både gi store helsegevinster og innsparinger i helsebudsjettet. Dette viser også Helsedirektoratets rapport «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd».
Distriktsnæringer er ikke fritatt ansvaret. Storfehold er per i dag en viktig næring i distriktene, men er langt fra den mest helsevennlige, miljøvennlige eller bærekraftige næringen. Når det forventes at alle de andre næringene, og ikke minst forbrukere, tilpasser seg tidens krav om en mer bærekraftig produksjon, forbruk og reduserte klimautslipp, burde storfenæringen da være et unntak? Færre kyr og mindre kjøttproduksjon er ikke det samme som færre arbeidsplasser. Å legge om er ikke det samme som å legge ned. Å legge om til å produsere mer plantekost er mulig i mange distrikter. Det er et stort potensial for utvikling av grønnsakprodukter, og det er nettopp det Norge bør satse på.