SAN ANTONIO VINDMØLLEPARK: Norfund lånte penger til utbyggingen av den første vindmølleparken i Guatemala, San Antonio, som ble ferdigstilt i 2015. Lånet er nå tilbakebetalt og parken produserer 130 GMt årlig. FOTO: CMI GUATEMALA

SAN ANTONIO VINDMØLLEPARK: Norfund lånte penger til utbyggingen av den første vindmølleparken i Guatemala, San Antonio, som ble ferdigstilt i 2015. Lånet er nå tilbakebetalt og parken produserer 130 GMt årlig. FOTO: CMI GUATEMALA

Vis bildetekst
Foto:

09-04-2018

Norfund søker adm. dir.

Vil du jobbe med bærekraftig fattigdomsreduksjon og samtidig sikre norske handelsinteresser? Da er Norfund stedet for deg!

I anledning av at administrerende direktør i Norfund går av, ønsker Latin-Amerikagruppene å spare Kristin Clemet bryet med å skrive stillingsutlysning og gjør det for dem!

Som Norges investeringsfond for utvikling, handler vårt arbeid om å redusere fattigdom gjennom privat næringsliv. Vi tror at en robust privat sektor skaper en vinn-vinn-situasjon for både fattige (i fattige land) og rike (oss i Norge). Vi som bistandsaktør bygger opp et næringsliv i fattige land som vil sikre norske handelsinteresser i framtiden. Privat næringsliv blir kritisert for kun å ønske økt profitt, mens vi som bistandsaktør reinvesterer all profitt. Det fine med privat næringsliv er at det skaper økonomisk vekst. Ved å skape økonomisk vekst vil pengene etter hvert dryppe ned på de fattige – klassisk trickle down-teori. Mange vil si at denne tankegangen egentlig er motbevist, og at forskjellene mellom fattig og rik egentlig bare øker med mindre omfordelingsmekanismer er på plass. Likevel fortsetter vi i Norfund med vårt arbeid for økt vekst i fattige land. Det er tross alt vårt mandat.

Norfund kan maksimalt eie 35 prosent av en bedrift, derfor finner vi investeringspartnere. Det resulterer ofte i at vi samarbeider med de økonomiske elitene i landet. Det er de som har nok penger til å være medeiere. Elitene er kompetente og troverdige partnere, på tross av at de er opptatt av å sikre sine egne privilegerte stillinger i samfunnet. Litt korrupsjon her og der er dessverre noe man må forvente når man jobber i såpass fattige land. I Honduras, et land med en liten, ekstremt rik elite, har vi en kredittavtale med banken FICOHSA. FICOHSA har nære relasjoner til private honduranske virksomheter som er beryktet for grove menneskerettighetsbrudd. En av FICOHSAs største kunder er selskapet Dinant, som er knyttet opp mot blant annet drap på småbønder. Da er det viktig å presisere at Norfunds investering ikke går direkte til Dinant, vi investerer jo tross alt bare i små og mellomstore bedrifter (SMB). Det vil si blant annet et av Guatemalas største leasingselskaper, Arrend. Våre penger øremerkes SMB, slik at selskapenes resterende penger kan frigjøres til selskaper som Dinant. Men vi har ikke noe ansvar for det, så det trenger du ikke å tenke på dersom du blir vår nye administrerende direktør.

Det blir overflødig å gå inn i dialog med andre sivilsamfunnsaktører. Bonde- og urfolksorganisasjoner har uansett ikke nok økonomisk kapital til å bli våre samarbeidspartnere. Når bonde- og urfolksorganisasjoner demonstrerer mot våre investeringer er vi opptatt av å understreke at de ikke forstår seg på utvikling og ikke vet sitt eget beste. I tillegg blir slike kritiske stemmer betalt av NGOer, som bare ikke vil forstå viktigheten av privat næringsliv for å redusere fattigdom.

Vi søker en person som:

• Har en svært grunnleggende forståelse av menneskerettighetene og internasjonale etiske retningslinjer for næringslivet, samt en fleksibel og kreativ tolkning av disse.

For å skape profitt i utviklingsland må man forstå at det kun er helt grunnleggende menneskerettigheter vi kanskje bør prøve å opprettholde. Man kan jo faktisk ikke forvente samme menneske- og arbeidsrettighetsstandard i Norge og Tanzania.

• Har geografikunnskapene i orden.

Eksempelvis hevder noen at blant annet Kilomberoplantasjen i Tanzania, som Norfund investerer i, omtaler flytting av urfolk (Ndambafolket) i sine egne planer. Men vi vet at det ikke finnes urfolk i Afrika sør for Sahara. Samt at i Mellom-Amerika popper det opp urfolk i tide og utide, og det er svært konfliktfylt å investere i områder med urfolk – de vil jo ikke ha utvikling.

• Er kritisk til norske sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid.

De er ute etter å ta oss. Norske sivilsamfunnsorganisasjoner arbeider for det meste for sin egeninteresse og kun for små minoriteter i utviklingslandene. De har ingen kjennskap til realiteter.

Vi kan tilby:

• En ufravikelig tro på vårt prosjekt og egen dømmekraft.

• En ordentlig god lønn for arbeidet.

Vi ser ingen problemer med å lønne vår administrerende direktør over 2 millioner kroner i året. Det er jo viktig å ha lønnen til en elite, når man skal samarbeide med andre eliter.

• Stort spillerom og tverrpolitisk støtte.

Hvis dette høres ut som noe for deg, så mener du vel at bistandspengene bør gå til samfunnseliter.

Ble du litt provosert? Da mener du kanskje som oss, at politikerne må ta ansvar for at norske bistandspenger går til prosjekter som støtter opp om bonde- og urfolksorganisasjoner, fagforeninger, sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettigheter. Først da vil norsk utviklingspolitikk sikte etter å samarbeide med de menneskene vi egentlig vil nå med bistandspengene våre, ikke samfunnseliter.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!