Nok nå, Hafslund!

Telefonselgere er også mennesker, og det er ingen grunn til å shame dem som har det som jobb. De jobber hardt og sikkert lenge hver dag. En anstendig jobb, er det.

For mange bedrifter er telefonsalg også en livsnødvendighet. Som vår. Dagsavisen hadde kanskje ikke eksistert uten. Og jeg hadde derfor vært arbeidsledig. Du kan nesten si jeg skylder telefonsalg alt. Ja, jeg kan takke telefonsalg for selve livsgrunnlaget, ja livet!

Nettopp derfor har jeg vært svært forståelsesfull i mine ukentlige samtaler med den til enhver tid utøvende representanten for Hafslund Energi. Oslos kommunale, folkeeide energiselskap. Av folket, for folket. Selskapet har 710.000 nettkunder i Oslo, Akershus og Østfold, har jeg lest. Ikke rart de må stå på for å komme rundt og få sjekket at det står bra til med oss alle.

For ja, jeg er jo en av kundene. Jeg er Hafslund med hud og hår. Nettleie gjennom borettslaget. Så har medlåntakersken i sitt navn en strømavtale med noe smått fra dalom. Jeg hadde en avtale med Hafslund i gamle dager. Dette er nok kilden til kjælingen.

Les også: «Svenskene kan begå en brøler. Basert på en løgn»

Han, det er alltid en han, ringer fra et helt ordinært mobilnummer. Det kan være skolen, fra Aks, fra en kilde, fra noen som har et legitimt behov for å få tak i meg. Det er alltid et nytt nummer. Hadde jeg kjent igjen nummeret, kunne jeg jo bare latt være å ta telefonen, ikke sant.

Men jeg tar den. Tonen avmålt, men høflig herfra. Men alt har sin ende. Også min tålmodighet. For det er ikke sånn at det er en hel haug med firmaer som ringer meg. Jeg tåler en slenger av en selger som en gang iblant som vil prøve seg, av tidligere omtalte grunner. Men det er nesten bare Hafslund som ringer. Igjen og igjen og igjen.

Hei, er det Lars Henrik West Johnsen? Fullt navn og greier, rett fra Folkeregisteret, med lett og litt kjekk tone, ofte. Jeg skjønner jo hva de vil. Men likevel ikke. Hadde jeg ennå vært kunde hos en konkurrent! Denne uka har de ringt meg to ganger. Og jeg sier som jeg har gjort hver gang i alle de årene vi har holdt på med denne dumme duellen: Nei takk, jeg er fornøyd med den avtalen jeg har, hva enn den inneholder.

Jeg overdriver ikke, selv om jeg i denne spalta fra tid til annen legger på litt for den gode historiens skyld, når jeg sier at Hafslunds folk har ringt meg 100 ganger de siste ti årene. Og særlig heftig ble det når de fikk ferten i at jeg hadde etablert et enkeltmannsforetak på grunn av ei bok jeg skrev. Det er nemlig en mulighet å betale strøm gjennom firmaet. Men nei. JEG ER FORNØYD MED DEN AVTALEN VI HAR.

Les også: – Hva faen skal jeg i Hollywood? (DA+)

Så ber jeg han høflig om å stryke meg fra listene sine. Hver gang. Ikke ring meg flere ganger. Han sier ja. Og unnskyld. Det hender til og med at jeg legger til et vær så snill, av ovennevnte grunner. Men så går det litt tid. Ring, ring. Hei, er det Lars Henrik West Johnsen?

Jeg kan trygle. Vær så inderlig snill, slett meg fra listene deres. Skriv gjerne en merknad «vanskelig type» i margen. Men dere må ta nei og et nei og et nei som og for et nei. Legg gjerne på prisen, bare slutt å ringe!