Jeg beviste i mitt siste innlegg at elbiler globalt medfører ca. dobbelt så stort CO2-utslipp som en like tung fossilbil.
Det er positivt at Christensen forstår og er enig i dette som gir en forståelse av virkeligheten som ligger et kvantesprang foran den hittil rådende oppfatning om at elbiler er «nullutslippsbiler» som det ofte uttrykkes av f.eks. politikere og klimaaktivister. Og skal man planlegge fremtiden, er det viktig at man forstår dagens virkelighet. Det var mitt hovedpoeng i mitt innlegg. Jeg var derfor mindre interessert i å polemisere mot hans politiske tvil og tro – den type debatt vil alltid bli preget av meninger og udokumenterbare påstander.
Det er dessverre Christensens innlegg den 25. mai et eksempel på. I stedet for å delta i denne ørkesløse debatten, vil jeg summere opp noen viktige og ubestridelige fakta:
1) Kullkraftbehovet vil i minst 15–20 år fremover øke og minke i takt med elektrifiseringen. Jo mindre elektrisk energi vi bruker til unødvendig elektrifisering, jo hurtigere kan vi avslutte bruk av kullkraft.
2) Det er store mengder kullkraft (i Europa ca. 25 %) som skal erstattes av mer klimavennlig energi som lavutslippsenergi fra atomkraftverk, sol- og vindkraftverk etc. samt olje/gass-kraft som medfører omtrent halvparten så stort CO2-utslipp som kullkraft. Dette vil uansett kreve svære investeringer og ta mye tid. IEA (International Energy Agency) stipulerer at i 2040 vil 16 % av den globale energien være kullkraft. Om man bør bygge flere olje/gass-kraftverk er et vanskelig regnestykke, men så lenge kullkraft trengs, bør olje/gass-kraftverk benyttes maksimalt.
3) I de siste 10–15 årene har den norske stat brukt i størrelsesorden 100 milliarder kroner til subsidiering av elbiler. Dette har også medført at Norges bidrag til det globale CO2-utslippet har økt kraftig. Alternativt kunne disse pengene vært brukt til forskning og utvikling av erstatningsenergi. Om ikke annet ville det kunne medført en rivende teknologisk og vitenskapelig utvikling – og stor reduksjon av Norges bidrag til globalt CO2-utslipp.
4) Siden Christensen nevner det spesielt: Oppvarming er et vanskelig område siden mye avhenger av oppvarmingsmetoden. Men for et moderne oppvarmingsanlegg med bruk av avgasser til forvarming, vil virkningsgraden for olje/gass-fyring nærme seg virkningsgraden for elektrisk oppvarming. Olje/gassfyring vil derfor være mer klimavennlig enn elektrisk oppvarming. Men uansett vil elektrisk oppvarming aldri føre til vesentlig mindre globalt CO2-utslipp enn olje/gass-fyring. Hva folk mener og tror endrer ingen realiteter.
5) Allerede i dag har verden det tekniske nivået som trengs for en hensiktsmessig elektrifisering når kullkraften går mot slutten. Når elektrifiseringen bør starte, er et regnestykke som vi i dag ikke har gode nok data til å utføre med tilstrekkelig nøyaktighet.
6) Hittil har bruk av klimakvoter ikke redusert CO2-utslipp – tvert imot har kullkraftproduksjonen økt mens gasskraftproduksjonen har minket. Uansett klimakvotene, vil kullkraftproduksjonen fortsette så lenge den er nødvendig for å dekke energibehovet. Klimakvotene vil sannsynligvis kunne forskyve produksjon av elektrisk energi fra kull til olje/gass mer effektivt enn i dag. Men det må sterke virkemidler til for å overvinne det økonomiske presset for å fortsette med den billige kullkraften.
Til slutt et par hjertesukk: Det er et paradoks at de tre gruppene som har størst innflytelse på nødvendig informasjon om hvordan man kan/bør motvirke klimaendringene: Politikere, klimaorganisasjonene og media er de gruppene som forstår minst av dette og derved motarbeider korrekt informasjon.
Det gjøres tilsynelatende ingenting for å stoppe sløsingen av elektrisk energi til de spekulative, totalt uproduktive og ekstremt energikrevende bitcoin-beregningene.