Debatt

Noen må blø for framtidas Oslo

Bekymrede beboere på Grefsen og deler av Oslo vest kan puste lettet ut. Enn så lenge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Er det greit om det bygges leiligheter i hagen din? Vil du selge familietomta til en utbygger som kan komme til å le hele veien til banken? Én ting er at Oslo skal og må vokse. Og vi må ha plass til alle som ønsker å bo i byen. Det kan de fleste akseptere. Men en annen ting er når det er din dør det bankes på, og din eiendom og ditt nabolag det går utover.

Vi skal bli 8.000 flere hvert år. Innen 2040 bor det trolig 850.000 mennesker i Oslo. Derfor vil byrådet legge til rette for 135.000 nye boliger fram mot 2040. Det er mange nuller, store tall. Og en formidabel utfordring for dem som skal styre hovedstaden videre. Hvordan Oslo, av enkelte kalt ulikhetenes by, skal bli «varmere» og ha «små levekårsforskjeller», slik byrådet har satt som mål i den reviderte kommuneplanen de la fram i går, kan vanskelig ses hvis ikke vi ser større endringer i boligbyggingen, og hvor i Oslo det bygges nytt. Og da er spørsmålet om hvor store tomter og hvor mye hageplass enkelte skal kunne ha, helt betimelig.

Men forandring kan gjøre vondt. Også for de vi tenker er privilegerte folk på Oslos vestkant. Selv om det kan være fristende å fleipe med folk som gråter over eplehager, mens Oslos unge sliter med å komme inn på et boligmarked der de knapt har råd til en toroms leilighet på Tveita.

«Lex Talefoten». Finansbyråd Robert Steen (Ap) lanserte dette begrepet under gårsdagens pressekonferanse, der han sammen med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd for byutvikling Hanna Marcussen (MDG), la fram byrådets forslag til ny kommuneplan fram mot 2040. Begrepet er betegnende for prosessen som har formet hvordan byrådet ønsker å legge til rette for at lokaldemokratiet ivaretas bedre i videre planlegging av byen.

Det er påfallende at det var menighetsbladet Talefoten som først avdekket hvordan planene for utbygging på Grefsen ville påvirke lokalmiljøet. I villastrøket var det lagt opp til tidobling av antall boliger, kunne Talefoten formidle. Verken bydelens politikere eller beboere hadde fått øynene opp for dette. Det borgerlige byrådet skal ha vært overrasket over at de ikke fikk noen reaksjoner fra lokalpolitikerne.

Lærdommen ble at informasjon om slike omfattende endringer i folks lokalmiljø må formidles langt bedre. Og det holder ikke bare å lese teksten, man må også finstudere kartene i kommuneplanen, slik journalisten i Talefoten gjorde.

Det rødgrønne byrådet ville få flere til å engasjere seg i kommuneplanen enn det forrige byrådet klarte, og de sendte ut SMS-er til en halv million innbyggere da de skulle legge planen ut for høring for over et år siden. Etter dette kom folkemøter og speed-dating-arrangement der borgerne kunne møte politikere ansikt til ansikt. Og innspillene har kommet. Over 1.000 av dem. Vi har merket et trykk også i Dagsavisen, gjennom en rekke leserinnlegg.

Selv om det er særlig småhusområdene på Grefsen og Smestad som har fått oppmerksomhet, har beboere over hele Oslo engasjert seg, og dannet Beboeraksjonen Oslo. En av deres hovedbekymringer har vært at strategien bak boligutbyggingen byrådet legger opp til har vært for volumorientert. Kvaliteten på det som skal bygges, og valg av utbyggingssteder med tanke på forurensning, lys- og støyforhold, har de mistenkt at Oslo-politikerne er mindre opptatt av.

Frykten til Beboeraksjonen er forståelig. For det mest konkrete byrådet har presentert er nettopp tallene på hvor mange vi skal bli og hvor mange boliger byen skal kunne romme. De skriver mye fint i kommuneplanen om at Oslo skal bli en nullutslippsby, og at det skal legges til rette for varierte boligområder, med rom for grønne lunger. Men «the proof of the pudding is in the eating», som det så fint heter. Det er få gode eksempler på utbygging i Oslo av annet enn blokkleiligheter. Og skal byrådet evne å dra Oslo i retning av å bli en by med plass for alle, må den politiske ledelsen legge føringer som sikrer mer mangfold i boligbyggingen.

De sterke reaksjonene på utbyggingen på Nedre Grefsen har åpenbart betalt seg. For dette området er nå tatt ut av kommuneplanens oversikt over områder som skal i utvikling for 2030. Byrådsleder Raymond Johansen har forklart at de nyeste anslagene viser en noe mindre befolkningsvekst enn man regnet med, og at det dermed var rom for å ta enkelte småhusområder ut av planen. Det var nok beleilig for byrådet å la dette bli Nedre Grefsen, det området det har vært mest offentlig debatt om.

Spørsmålet er hvor lenge Grefsen-beboerne kan ha lave skuldre. For befolkningsframskrivninger er usikre. Oslo påvirkes av resten av verden, og hvis befolkningsveksten skal kunne spres utover byen, må det bygges i hele byen. Da må flere tåle å bo tettere. Og det kan ha sin sjarm det også. Særlig for barn som har glede av kort vei til nærmeste kompis. Så får vi håpe at gode medvirkningsprosesser, og bedre eksempler på vellykket fortetting enn vi har sett hittil kan bidra til å roe beboerne som nå står overfor store forandringer i nærmiljøet sitt.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Her skal det bygges: 

Byrådet legger opp til at byen skal bygges innenfra og utover. De rødgrønne vil ikke endre Markagrensa.

Den tette bystrukturen skal utvides mot vest, nord og nordøst, skriver byrådet i kommuneplanen.
Byrådet har lagt opp til knutepunktfortetting ved flere t-banestasjoner, som allerede har ligget inne i kommuneplanen. Nå er det besluttet at Risløkka og Karlsrud skal tas ut, mens Sinsen og området sør for t-banestasjonen på Montebello tas inn.

Dette er utviklings­områdene i byen Oslo vest: 

  • Lilleaker/Lysaker, Vækerø, Skøyen, Huseby, Diakonhjemmet, Frysja, Smestad, Gaustad/Sogn var allerede angitt i Kommuneplan 2015.
  • Nye tilskudd her er: Nydalen øst, Montebello og Røa. På Montebello er det et utviklingsområde på sørsiden av t-banestasjonen. Ved Røa er det satt av et utviklingsområde langs nordsiden av Sørkedals­veien. Her skal det både legges til rette for næring og boliger.
  • Områdene Nedre Grefsen, Borgen, Nydalen Vest, Heilo (et område i Nydalen øst), småhusene nord for Montebello t-bane, og noen områder på Røa-Hovseter tas ut av planen.
  • Utviklingen på Smestad, som har vært mye diskutert, fortsetter grunnet at reguleringsprosessen allerede er godt igang, ifølge byrådet.

Hovinbyen: 

  • Løren/Økern, Ensjø, Vollebekk, Bjerke, Hasle og Valle Hovin fortsetter å være hovedtyngde i utviklingen før 2030. Bryn, Breivold, Haraldrud og Ulven er områder med «betydelig» utvikling både før og etter 2030.

Groruddalen:

  • Furuset, Tveita, Grorud senter, Rødtvedt, Romsås og Veitvet/Linderud er hovedområder for utvikling. Områder med «betydelig utvikling» er Grorud stasjon, Rommen og Stovner.

Oslo sør: 

  • Lambertseter/Karlsrud, Skullerud, Mortensrud, Hauketo og Rosenholm var allerede i Kommuneplanen 2015. Et nytt tilskudd her er Ulsrud. Det er tomta som i dag blant annet rommer Leos Lekeland som det skal bygges boliger på. Ryen og Manglerud står omtalt som steder med «betydelig utvikling».

Kilde: Kommuneplanen

Mer fra: Debatt