Nobelprisen betaler prisen

Uansett hvem som ender opp med å gå i møter i den vakre villaen bak slottet, så har veien dit vært svært kostbar. Kostnaden for kaoset betales av komiteens troverdighet og til sjuende og sist, Nobelprisen.

De kreftene som liker å se prisen som en forlengelse av Stortingsflertallets vilje, og derfor en pris delt ut av den norske stat, har gode dager. Støyen på Stortinget har svekket prisens integritet. Olav Njølstad, komiteens sekretær, har kraftig advart mot å slippe til Carl I. Hagen fordi han er vararepresentant på Stortinget.

Fremskrittspartiet har provosert med å fremme en kandidat de visste ikke var valgbar. Det er likevel mulig å ha en viss sympati med Fremskrittspartiets syn i saken. Arbeiderpartiet har ledet heftig an i debatten mot Carl I. Hagens kandidatur, men partiet har samtidig i to omganger trumfet gjennom Thorbjørn Jagland som medlem i komiteen. Først som utgående stortingsrepresentant, deretter som generalsekretær for Europarådet. Nå er partiet høyere og mørkere, og betydelig mer prinsipielle. Mandag la partileder Jonas Gahr Støre, SV, Sp og KrF fram et forslag som betyr at stortingsrepresentanter og vararepresentanter ikke er valgbare til Nobelkomiteen, og at det skal utredes om internasjonale lederverv også skal kunne virke diskvalifiserende. Så sent som i 2015 forpliktet Arbeiderpartiet seg til Jagland på nytt. Partileder Støre var da godt kjent med kinesernes syn på prisen og dens mangel på uavhengighet fra Stortinget. Et syn som ikke er helt ubegripelig, all den tid Jagland var tidligere stortingspresident, utenriksminister, statsminister og Arbeiderpartileder.

Det hadde vært ryddigere og ærligere om Arbeiderpartiet hadde argumentert mot Hagens kvalifikasjoner, og skikkethet til å sitte i komiteen, enn å kjøre et ensporet prinsipielt løp der de har begrenset troverdighet.

Fremskrittspartiet har truet med å være en lite konstruktiv part på Stortinget framover som konsekvens hvis Hagen ikke får sine Nobel-drømmer oppfylt. Det er i så fall en oppførsel som verken styrker politikerrespekten eller Nobelprisens anseelse. Men får Stortinget nå på plass et tydeligere, formelt regelverk, kan vi slippe et da capo ved neste korsvei.

Høyre på sin side hevder at Jagland som leder av Europarådet, bør trekke seg fra komiteen. Jaglands avgang kan være et godt bidrag for å redde opplevelsen av Nobelprisens integritet og Arbeiderpartiets prinsipper. Men det må bli hans avgjørelse, og ikke Stortingets, som han skal være uavhengig av.