Nikkeren fra nabolaget

Fagforbundets Barneby ligger i utkanten av storbyen Huambo, sørøst i landet, i et av områdene som ble hardest rammet av krigen. Påminnelser om en 40 år lang frigjøringskrig og en blodig borgerkrig finnes overalt.

Barnebyen ligger på den ene siden av hovedveien og har boplass til 120 barn og en barnehage. Skolen som ligger på andre siden av hovedveien bare noen få minutters avstand unna, har 750 elever i alderen 6-15 år, både fra barnebyen og lokalmiljøet.

Vi hadde akkurat hatt en samtale med skolens rektor, 25 år gammel Fabio Muluqueno Filipe. Rektoren er ung sett med norske øyne, men i et land der levealderen for menn er 50 år, er han allerede i den siste halvdelen av livet sitt.

Han var en imponerende mann med en sterk visjon om fremtiden for skolen og landet. Vi avsluttet samtalen med å overrekke noen fotballer som Fagforbundet Sandefjord hadde sendt som gave til skolebarna.

Rektor Fabio tar imot fotballene fra Sandefjord

Det var varmt og jeg satt meg på huk i skyggen. En liten gutt dukket opp ved siden av meg. Jeg rakk ut hånden min som jeg hadde gjort med så mange andre, og vi hilste. Men forskjellen var at denne gutten ikke slapp taket.

Selv om vi nå hadde håndhilst for godt og vel femten minutter siden, holdt han fast i hånden min. Det var mange barn i skolegården denne dagen, men han virket så liten og sårbar blant alle de andre. Jeg lurte veldig på hva som foregikk bak de nysgjerrige øynene.

Nikkeren fra nabolaget

Jeg kalte han for Nikkeren fordi han nikket og nynnet til alt jeg sa. Uansett hva jeg sa og hvilket språk jeg brukte, svarte han med å nikke og nynne. Norsk, engelsk, spansk og gebrokken portugisisk ble møtt med et nikk og en lyd som lignet på ”Mmm” – som om at han var enig med meg. Nikkeren er én gutt blant de 750 barna som går på barnebyens skole i Cambiote.

Integreringen av barna som bor i barnebyen og lokale barn som bor i nærmiljøet, er en viktig del av vårt solidaritetsprosjekt . Totredeler av befolkningen i Angola lever i slum og nesten halvparten er underernært. Barnebyens arbeid rettet mot nærmiljøet styrkes ytterligere av et eget familieprogram som gir støtte til vanskeligstilte familier i lokalsamfunnet. Nikkeren er en av barna fra nærmiljøet.

Vi hadde tidligere besøkt nærmiljøet før vi kom på skolen. Det var et opplysende møte om fattigdommen som barna i barnebyen har kommet seg unna takket være våre medlemmers økonomiske bidrag de siste årene.

Elendigheten er stor, og folk mangler det aller meste. Flertallet av befolkningen i Angola lever langt under fattigdomsgrensen. Barnedødeligheten er blant den høyeste i verden, hele 80 ganger høyere enn i Norge. Nabolaget vi besøkte, hadde ikke strøm, ikke vann og det var tydelig mangel på grunnleggende ting som vi tar som den største selvfølge.

Gutter fra nabolaget

Mange av barna som bor i barnebyen er foreldreløse, andre kommer fra familier som sliter med problemer som gjør at barna er i risikosonen og ikke lenger kan bo hjemme. Barna som kommer til barnebyen, er blant de mest utsatte, men likevel blant de heldige. Her får de en ny start på livet.

Solidaritetsprosjektet er full finansert av Fagforbundets medlemmer som bidrar med et fast månedsbeløp men barnebyen trenger enda flere bidragsytere. Detaljene finner du her - eller ta kontakt med eddie.whyte@fagforbundet.no