Etter 14 timer på overtid ga NHO etter. LO og YS har kommet ut av lønnsoppgjøret med et resultat som er omtrent det samme som kravet de gikk inn i forhandlingene med. Kravet var å opprettholde lønnstakernes kjøpekraft. Det skjer nå med god margin. Økonomisk er dette et av de beste oppgjørene på mange år.
Med en økonomisk ramme på i overkant av 3 prosent og en antatt prisstigning på 2,4 prosent, vil kjøpekraften – lønnsøkning minus prisstigning – øke med 0,6 prosent. LO har i tillegg fått gjennomslag for kravet om et lavlønnstillegg. Folk med inntekter som er under 90 prosent av industriens gjennomsnitt, får et ekstra tillegg. Det gir oppgjøret en tydelig lavlønnsprofil.
Et mellomoppgjør som dette er vanligvis enkel match både for NHO og LO. I mellomoppgjør forhandler man om kronetillegg og ikke viktige prinsipielle spørsmål som for eksempel pensjon. Meningen var opprinnelig at partene denne gangen skulle finne en løsning på AFP-spørsmålet. Det er utsatt til senere forhandlinger i påvente av utredningen om saken. Med AFP-biten foreløpig ute av verden, tok mange det for gitt at årets mellomoppgjør ville falle på plass uten streik.
Når meklingen likevel ble hard og trakk ut i langdrag, skyldes det at arbeidstakersiden sto beinhardt på kravet om betydelig lønnstillegg denne gangen. Etter flere år med moderate oppgjør og små tillegg var holdningen i LO at nå er det arbeidstakernes tur til å få en større bit av kaka. Eierinntektene i næringslivet er gode. De økonomiske utsiktene er ifølge ekspertene lovende. Bedriftene har råd til å gi litt mer.
Når NHO ga etter, kan det ha sammenheng med at NHO siden forrige gang har fått en ny toppsjef, Ole Erik Almlid. Det hadde ikke vært greit å starte karrieren med en storstreik.
Med dette oppgjøret i boks, er rammen lagt for de kommende oppgjørene i offentlig og privat sektor. Frontfagsmodellen bestemmer at det NHO og LO avtaler sentralt, også skal gjelde alle andre grupper.
arne.strand@dagsavisen.no