1. april døde den tidligere guatemalanske militære diktator, 91 år gamle Jose Efrain Rios Montt, av hjerteinfarkt. Etter knappe to timers likskue ble han begravet i hui og hast. Kun den næreste familien, og et håndknippe fortrolige var samlet til generalens siste reise. Etterlatte barn av krigens ofre, som i dag er bitt voksne, malte sentrum i Guatemala by; «Rios Montt, folket glemmer ikke, og tilgir ikke». Dette er ingen nekrolog for å minnes den avdødde, men for å minne oss selv på hvor galt det kan gå når vi ikke stopper tyranni i tide.
Jose Efrain Rios Montt ble født inn i en katolsk familie i provinsen Huehuetenango 16. juni 1926. 17 år gammel lot han seg verve, og han steg gradvis i militærets hierarki. I 1972 oppnådde han den etterlengtede graden som general. Parallelt raste krigen i Guatemala. Krigen begynte med et CIA-støttet militærkupp i 1954 og varte fram til fredsavtalene i 1996. Parallelt med hans militære karriere, ble Rios Montt tiltakende messiansk. På 70-tallet ble han pastor i den evangeliske kirka Gospel Outreach.
Rios Montt higet etter makt. Det var ikke nok å «bare» være general og pastor. Han ville bli landets øverste politiske leder. 23. mars 1982, midt i krigens blodigste periode, deltok Rios Montt i et militærkupp, og kronet seg selv som landets øverste leder. Han ble et messiansk statsoverhode som begrunnet kuppet i Jesus navn. Hver søndag holdt han en messende tale på nasjonalt TV ikledd grønn militæruniform. Der fornektet han kategorisk det som skjedde i innlandet, der folk og landsbyer ble slaktet ned og brent.
Hva rakk den messianske generalen å gjøre i løpet av sitt drøye år som president? Gjennom en amnesti-lov ville han overbevise de mange tusen interne flyktninger om å overgi seg, selv om de var nettopp interne flyktninger og ingen part i krig. Helikoptre fløy over Guatemalas fjell og daler. Løpesedler om amnesti flagret ned der folk sultet i skjul. Mange valgte å tro på løftene, og kom fram fra skjulesteder. De ble lurt, og endte livet i militære fangeleirer, eller i nyopprettede aldeas modelo, modellgrender, bygget på ruinene av utslettede landsbyer. Her bodde overlevende under militær kontroll og messiansk disiplin.
Rios Montt var også ansvarlig for den brente jords taktikk. Flere hundre massakrer ble utført, etter generalens ordre og medvitende. Tortur, også seksuell tortur, var del av strategien. Rios Montt opprettet paramilitære grupper og tvangsrekrutterte slik landsbybefolkningen til selv å delta i vold, kontroll, drap og tortur av sine naboer. Om folk nektet ble de beskyldt for å støtte geriljaen, og drept. Makt- og voldsstrukturene som ble etablert som del av dette preger fortsatt Guatemalas provinser i dag. Tusenvis av flyktninger overlevde i 14 år i fjellene i Guatemala etter den brente jords taktikk, men mange døde av sult, redsel, kulde eller bomber i krigens sluttfase. De ble kontinuerlig jaktet på av den guatemalanske hæren, både under og etter Rios Montts periode.
I 1983 ble generalen selv utsatt for et statskupp, men han forsvant ikke fra politikken. Tanken på makt virket fortsatt besnærende for ham, men kanskje var immunitet fra straffeloven som politiker vel så viktig. I flere perioder var han valgt inn i landets kongress.
I 2012 mistet han immuniteten. Straks rullet en av folkemordsakene mot ham opp. Kanskje den mest omfattende, den som angår Maya-Ixilfolket, som under Rios Montt ble erklært en subversiv etnisk gruppe og dermed statens fiende. Verden ble vitne til en imponerende rettssak, med sterke vitnesbyrd og faglige eksperter, som gav viktig kunnskap om hvordan et folkemord kan skje. Forsvarets argument om at massakrene var «uheldige feilgrep» i kampen mot kommunisme ble tilbakevist av solide bevis. For første gang i verden ble et folkemord dømt for et nasjonalt rettsapparat. 10. mai 2013 satt en fullstappet rettssal i Guatemala by i stillhet. Det tok over en time å lese opp dommen, men applausen og ropene begynte før siste ord var sagt: Jose Efrain Rios Montt er dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Høyesterettsdommer Yassmin Barrios ord var tydelige: Dette må aldri skje igjen.
Men, rettsaken bekymret hans gamle allierte, både blant militære krefter og næringslivstopper. De var kanskje redde for at å ofre generalen ikke ville være nok. Disse tok raske beslutninger, og trykket på de rette knappene i det fortsatt svake rettsapparatet i Guatemala. Noen dager senere ble dommen annullert. Rettsaken måtte gjennomføres på nytt.
Fordi enkelte maktsirkler i Guatemala, fra militæret, næringslivet og politikken, forenet gjennom blodsbånd fra kolonitida og med felles klasseinteresser, synes besatte av en oppfatning om at det ikke må dømmes for folkemord i Guatemala. Så besatte at de senere årene skulle bli en farse. Generalen utviklet raskt aldersdemens. Det fantes godt funderte mistanker om at medikamenter som hans advokater gav ham forårsaket dette – for å hindre en ny rettsprosess . Men de etterlatte bestemte seg tidlig for å holde på den første dommens innhold. «Ja, det skjedde et folkemord», har slagordet lydd siden da. Selv om dommen ikke er rettskraftig, gav den ofrene rett, og gjorde Guatemalas historie kjent. Rettsprosess nummer to begynte til slutt i 2017 men da for lukkede dører. Enda en gang måtte de overlevende fortelle hva de hadde vært gjennom. Rettssaken var i gang da generalen døde 1. april 2018, 91 år gammel.
Generalen etterlater hverken heder eller savn. Verden vil ikke minnes ham, men de over 200.000 drepte i løpet av den brutale krigen. Det er guatemalaneres kamp for rettferdighet, sannhet, demokrati og for at dette aldri skal skje igjen som hedres i dag. Efrain, historien vil bare huske deg som en av verdens verste, og dømte, folkemordere. Farvel.
