Masud Gharahkhani, innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, argumenterer i Dagsavisen 15. februar iherdig for å erstatte fengsel med fotlenke for flyktninger som har barn, og som ikke vil reise tilbake til hjemlandet etter endelig avslag på sin asylsøknad. Gharahkhani sier at dette forslaget ikke representerer en liberalisering av asylpolitikken, men en human gjennomføring av returpolitikken. Gharahkhani bruker barna i sin begrunnelse, og viser enda til FNs barnekonvensjon.
Ideologien er imidlertid den samme når det gjelder fotlenke og fengsel. Frihetsberøvelsen er den samme. Det er dessverre ikke nytt i norsk politikk at flyktninger kriminaliseres når de ikke vil reise tilbake til det landet de flyktet fra. Det som er nytt er at Arbeiderpartiet også vil benytte seg av kriminalomsorgens alternative virkemidler i asylpolitikken. Det er nok lettere for et barn å forholde seg til en far og en mor med fotlenke enn å være innelåst sammen med dem. Situasjonen familien befinner seg i blir ikke bedre av den grunn. Foreldrene deres, og derved de selv, er fremdeles kriminalisert.
Vi har i Norge en tradisjon for humanitet, frihet og likeverd. Denne ideologien har vi ikke sett på ganske lenge når det gjelder politikken i forhold til flyktninger. Ap bør komme opp med et mye bedre forslag for å skåne barn, enn å sette fotlenke på foreldre som er på flukt fra hjemlandet sitt. Hva med en menneskelig flyktningpolitkk?