Bakgrunnen for dette er en villet politikk som begynte med endringene i Sysselsettingsloven i 2000 og implementeringen av EUs vikarbyrådirektiv i 2012.
Vi har fått en sterk økning av innleiefirmaer og bemanningsbyråer. I ly av EØS-avtalen kan disse formidle titusenvis som billig arbeidskraft, først og fremst fra Øst-Europa. Bemanningsbyråene, som tidligere var ment å erstatte fast ansatte ved sykdom og permisjoner, har siden innføringen av Vikarbyrådirektivet hatt fullt frislipp. Dette har ført til økt arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, svekket trygghet i arbeidsforholdet, manglende integrering og lavere produktivitet.
Leiefirmaene i byggebransjen har gitt økt useriøsitet, har bidratt til redusert produktivitet og bremset inntak av lærlinger og faglært arbeidskraft. Det er mer krevende å få til tariffavtaler, og de allerede inngåtte avtalene presses og undergraves. Det gjør vondt verre at stortingsflertallet, etter initiativ fra Høyre/Frp-regjeringen, har vedtatt en rekke forverringer av arbeidsmiljøloven.
Den norske modellen forvitrer. Utviklingen er skremmende og viser at det var feil å oppheve forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft. Arbeidstakere er ikke tjent med et løsarbeidersamfunn eller å konkurrere med hverandre på lønns- og arbeidsvilkår.
Dette er bakgrunnen for at fagbevegelsen demonstrerer foran Stortinget 20. mars. Reglene må strammes inn. Faste ansettelser på heltid må bli hovedregelen, ikke flere midlertidige eller løsarbeidere. Arbeidsformidlingen må bli offentlig, og bruk av innleie må begrenses til å erstatte fast ansatte ved sykdom og permisjoner.
Alle som arbeider i innleiefirmaer må ha lønn mellom oppdrag, og når de er leid inn må de ha samme lønn som de fast ansatte.