Det er nemlig slik at i Oslo kommune varierer lønnen til helsesøstre fra bydel til bydel. Ikke ut fra befolkningens sammensetning og behov, men fra rammene i bydelens budsjett. Da kunne du kanskje lett anta at bydel Søndre Nordstrand er blant de som tilbyr lavest lønn til sine helsesøstre? Videre blir du kanskje ikke så overrasket over at ungdomsskolene Hauketo og Lofsrud, og barneskolene Toppåsen, Stenbråten og Hallagerbakken per dags dato ikke har helsesøstre? Det er lett å forstå hvorfor helsesøstre velger bort en bydel med stort arbeidspress, mulig lang vei til jobb (sett i et Oslo-perspektiv) og lav lønn. I en tid hvor det er flere helsesøsterstillinger enn helsesøstre så er dette arbeidssøkers marked, ikke arbeidsgivers. Og da sier det seg selv at det ikke så lurt å score lavt på alle punkt.
Helsesøstre har en unik posisjon til å komme i prat med barn og kan avdekke mye som andre etater og instanser ikke får innsyn i – når de får være til stede. Omsorgssvikt, vold, traumer hos både barn og foreldre, skolevegring og utenforskap for å nevne noe. For mange er det trygt å snakke med helsesøster, da helse er en mer nøytral grunn å møtes om enn hva politi og barnevern i mange situasjoner kan være. Helsesøstre kan ha en tilstedeværelse i elevenes liv som verken politi eller barnevern kan matche, når de får være på skolen hver dag. De er også ypperlige brobyggere i møte med barnevern og politi. Det er ikke slik at elever åpner seg automatisk mer for en helsesøster enn for andre, men når helsesøster kan observere over tid og være til stede gir det unike muligheter til å oppdage og rette opp skjevutvikling.
Da er tilstedeværelse nøkkelen. Det holder ikke med at det dekkes inn med store utskiftninger og reduserte stillinger. La oss heller ikke glemme at helsesøstertjenesten er en lovpålagt tjeneste som alle barn og unge skal tilbys – på alle skoler!
Vår pekefinger er ikke rettet mot helsesøstrene, men mot politikerne og byråkratiet som sitter med ansvaret. Etter å ha lest litt aviser de siste ukene og året kan det virke som bydelen vår taper på punkt etter punkt, instans etter instans, etat etter etat. Og da er det ikke som i matteundervisningen at minus og minus gir pluss, snarere tvert imot.
De siste ukene har det vært skrevet mye om hvem som har feilet i Oslo; Blått byråd, rødgrønt byråd, regjeringen med sine utallige justisministre, andre ministre som har vært på stemmesanking i bydelen, politiet, barnevernet, etc. Det har foregått et spill om å legge skylden på hverandre. Nå må vi rette fokus på de som faktisk ikke er til stede for barna våre, nemlig lavterkseltilbudet helsesøstre ved skolene i bydelen!
I en sak i VG sier Paul Larsson, professor i organisert kriminalitet ved Politihøgskolen i Oslo: «Det er en overdreven tro på at politiet er spesielt effektive på dette. Problemene tilhører i minst like stor grad sosial-, helse- og skolesystemene. Man klarte ikke å stanse Tveita-gjengen eller A- eller B-gjengen. Hadde man greid å forebygge det, hadde det vært bedre».
Da gjengene som nå holder på ble dannet, var det liten tilstedeværelse av helsesøster ved Holmlia skole. Brobyggerne, og bydelens laveste terskel av forebyggende tjenester var mer eller mindre fraværende. Så kjære byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Torkildsen, bydelsutvalg og bydelsdirektør Monica Nordmoen i Søndre Nordstrand; Kan vi tåle at våre barn og ungdommer ved 5 av 15 skoler i bydelen ikke har tilbud om helsesøster som laveste mulig terskel om forebyggende- og lovpålagte tjeneste?