Kunsthistoriker

Vis bildetekst
Foto:

Natur+kultur= sant

Hver dag hører jeg om disse urbane miljøvernere som vil slippe ulven løs i landskapet. Og noen vil til og med avvikle husdyrholdet i landete vårt.

De ønsker tydeligvis at det norske landskapet skal bli villest mulig, med minst mulig spor av mennesker. De er sikkert velmenende, men de er helt på bærtur. Ja, de er virkelig urbane, med minimal forståelse for bøndenes situasjon, og for landets historie mer generelt. Det er selvsagt viktig å bevare de forskjellige artene i naturen. Ulven bør ikke utryddes, men vi må for all del holde bestanden i sjakk.

Husdyrholdet i Norge kan føres tilbake til yngre steinalder, det vil si rundt seks tusen år tilbake i tid. I alle disse årene har ulven vært en trussel mot husdyra, og når det ble varslet om ulv og andre skadedyr, gikk folk i manngard for å bli kvitt dem. «Det er ugler i mosen» er et dansk uttrykk som vi har misforstått i Norge. Det betyr egentlig at «det er ulver i marka». Med andre ord at en fare truer. Barn helt ned i 7-årsalderen ble tidligere sendt ut som gjetere for å vokte husdyra mot disse skadedyra. Først mot slutten av 1800-tallet, var tallet på ulver blitt sterkt redusert. Det førte til at det ble mer elg, og at elgjakta ble en viktig del av landets kultur.

Gjennom jordbruket har menneskene i flere tusen år formet sine omgivelser, i møtet og i samspillet mellom natur og kultur. Slik fikk vi det kulturlandskapet som er så karakteristisk for vårt land, med åker og eng og store, åpne beitestrekninger, både langs kysten, innover i landet og opp mot fjellet. Som en selvfølgelig del av dette systemet ble møkka fra dyra strødd på åkeren, hvor det ble dyrket korn, poteter og grønnsaker. Slik har husdyrholdet tradisjonelt dannet grunnlaget for åkerbruket. Men noe er i ferd med å skje. I løpet av de siste femti–seksti årene har stadig større deler av jordbrukslandskapet grodd til. Og dersom de urbane miljøvernerne får det som de vil, blir det enda verre. Norge blir ikke til å kjenne igjen.

Det vi trenger, er ikke mest mulig natur, men en best mulig balanse mellom natur og kultur. I dag er denne balansen i ferd med å tippe over. Fortsetter det slik, vil bosetningen i distriktet gå enda mer tilbake, landskapet vil gro enda mer til og selvbergingen vil ytterligere reduseres. Er det dette som mange av dagens miljøvernere ønsker seg? Jeg håper ikke det. Det er ikke flere ulver og mer vill natur vi trenger. Vi trenger kunnskaper for å få et best mulig samspill mellom natur og kultur. Og da kan vi også lære av historien, uten at vi behøver å kopiere den. For natur + kultur = sant.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!