Ny opprustning vil stå i sentrum når NATO-landenes toppledere møtes i Brussel kommende onsdag og torsdag. President Trump har gått tilbake på sin karakteristikk av NATO som avleggs, men det er på betingelse av at alliansens europeiske medlemsland bruker langt mer penger på sitt eget forsvar. På forberedende møter har både USAs forsvarsminister James Mattis og utenriksminister Rex Tillerson stilt krav om at alle medlemslandene i Brussel må legge fram konkrete planer for hvordan de skal nå målet om en økning av militærutgiftene til to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2024 – et mål som ble satt på toppmøtet i Wales i 2014.
Det er ikke gitt at flere våpen gir økt sikkerhet og stabilitet. NATOs og USAs væpnede innsats i Afghanistan, Irak og Libya har vært katastrofale feilslag. At NATO nå vurderer økt engasjement i nye krigseventyr i Irak og Syria er derfor mer enn høyst tvilsomt. NATOs krigsinnsats har skapt land i oppløsning. Det er ingen tegn til fred og stabilitet. Det man imidlertid har oppnådd, er å øke islamistisk ekstremisme og bruken av terror. Den væpnede innsatsen har gitt oss en fiende som virkelig truer sikkerheten innenfor NATOs territorium, og det på en måte som i alle fall ikke kan bekjempes med flere våpen og militære maktmidler.
Våpenindustrien er umettelig, og kan nå gå inn i en boom vi knapt har sett maken til selv under den kaldeste perioden i den kalde krigen. Da må man spørre: Når er nok nok? NATO-landene brukte i fjor ufattelige 918 milliarder dollar på forsvar. Russland brukte i underkant av 70 milliarder. USA står for storparten av NATOs militærutgifter. Men med 238 milliarder dollar er de europeiske medlemslandenes militærutgifter tre-fire ganger større enn russernes. Tallene er ikke uten videre sammenlignbare. Pengeverdien er ulik, og i Russland skjules militærutgifter også i andre budsjetter. Men uansett hvordan man regner, er gapet betydelig.
USA og Trump kan møte motstand i Brussel, blant annet fra Tyskland. Utenriksminister Sigmar Gabriel (SPD) har ifølge Der Spiegel karakterisert en økning til to prosent av BNP som «absurd». For Tyskland vil det innebære en økning fra 40 til 70 milliarder dollar i året. Gabriel viser til at Tyskland har fått nye milliardutgifter som følge av flyktningstrømmen fra land hvor det har vært feilslåtte militære intervensjoner. Disse er ikke fulgt opp politisk, humanitært eller økonomisk. Opprydningen etter USAs kriger koster Tyskland milliarder, ifølge Gabriel.
Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen (CDU) er bekymret over USAs ensidige fokusering på det militære: «I budsjettforslaget fra Det hvite hus kuttes det kraftig i utviklingshjelp og diplomati. Men det militære, diplomati og utviklingssamarbeid hører uatskillelig sammen. Kamp om ressurser er det grunnlaget terror og borgerkriger vokser ut fra», sier von der Leyen til Der Spiegel.
Et mer uforutsigbart Russland krever at NATO opprettholder sin forsvarsevne. Men et sted går det en grense mellom et troverdig forsvar og en aggressiv militærmakt. Dersom Russland føler seg presset opp i et hjørne av NATOs opptreden og opprustning, bidrar det ikke til stabilitet, men kan utløse en rustningsspiral. Da hjelper det ikke med forsikringer om at det ikke er slik ment, og om at NATO ikke truer noen. Realiteten man må forholde seg til, er hvordan det oppfattes i Moskva, fordi det er det som bestemmer hvilke mottiltak som blir truffet. Fortsatt gjelder den gamle regelen at sikkerhet bare kan oppnås i fellesskap.
Sett fra Moskva rykker NATO stadig nærmere. I Romania bygges det en flåtebase for skip som skal patruljere Svartehavet. Kampstyrker er nå utplassert i nye NATO-baser i Estland, Latvia, Litauen og Polen. Styrkene er riktignok så beskjedne at de neppe kan oppfattes som noen stor trussel i Kreml. Da er det verre med rakettforsvaret som nå bygges ut i Polen og Tsjekkia. Klistret tettest mulig opp mot Russlands grense, står forsikringer om at dette ikke er rettet mot Russland, men mot Iran, rett og slett ikke til troende. I alle fall ikke i Kreml. Irans atomprogram er jo også lagt bort takket være langvarig, dyktig diplomati. Bekymringsfullt er det også dersom radaren i Vardø gjøres til del av dette systemet.
Rakettforsvaret bør bli tema på toppmøtet i Brussel. Det åpenbare svaret fra russisk side er utplassering av nye atomraketter. Noe som igjen vil utløse tilsvarende mottiltak fra vestlig side. Faren er at varslingstiden da blir dramatisk redusert. Det vil i betydelig grad øke faren for atomkrig ved en misforståelse. Her bør man absolutt slå på bremsene.
Det er ikke flere våpen som skaper økt sikkerhet slik verden ser ut i dag. Tvert om vil våpenindustrien sluke ressurser som kunne vært satt inn på områder som virkelig bidrar til å øke stabiliteten og å redusere risikoen for terror. Politi og bedre overvåking er del av dette. Men også midler til tiltak som kan bidra til integrering og som kan bygge ned forskjeller både innad i det enkelte land og mellom den rike og den fattige del av verden. Med den kursen NATO later til å ville peke ut, risikerer man virkelig å gjøre Trumps ord til sannhet: NATO blir avleggs.