Kjære Keiino, gratulerer med seieren i MGP! Dessverre for dere vant dere MGP det året den europeiske finalen skal avholdes i Israel, og det betyr at dere som bare ønsker å underholde med musikken deres, må forholde dere til en spent politisk situasjon som veldig mange ønsker å fremstille som en komplisert og sammensatt konflikt. Men det betyr også at dere har fått en unik mulighet til å stille dere på riktig side av menneskerettighetene, og å ta et standpunkt som vil gå inn i historien som modig og tydelig. Sannheten er at dette er en ganske så enkel situasjon å ta stilling til hvis man skal forholde seg til den internasjonale Folkeretten som sier at okkupasjon er ulovlig.
Etter seksdagerskrigen i 1967 har Vestbredden vært okkupert av Israel, siden da har palestineres liv og rettigheter blitt mer og mer undertrykket og innskrenket av den israelske militære okkupasjonen. Israels okkupasjon av Vestbredden anses som illegal av verdenssamfunnet. Gaza har siden 2007 vært utsatt for en omfattende blokade som hindrer innføring av mat, medisiner og bygningsmaterialer, og innbyggerne har ikke Gaza har ikke jevnlig tilgang på rent vann og strøm. 44 prosent av Gazas befolkning er under 14 år. Siden demonstrasjonen Great March of Return startet i mars i fjor er mer enn 250 palestinere skutt og drept av israelske soldater, 50 av disse var barn.
Denne demonstrasjonen der Gazas innbyggere har demonstrert for sin rett til å returnere til sine hjem, anklages av FN og Røde Kors for å ha blitt møtt med krigsforbrytelser av Israel. En palestinsk familiefar sier at det er “bedre å bare gå ut å demonstrere og risikere livet, vi dør sakte her uansett”. 205 barn sitter fengslet i israelske fengsel, alle palestinere dømmes av en militær domstol, og lever med en militær okkupasjon som gjør absolutt alle aspekter av livet vanskelig.
I 70 år har Israel dehumanisert og undertrykket den palestinske befolkningen, for å kunne utvide eget land. Boikott kan høres brutalt ut, og for dere vil det bety et stort og viktig standpunkt i møte med en ekstremt inhuman situasjon. Vi som har fulgt palestinernes situasjon i mange år, og som nå støtter en kulturell, akademisk og økonomisk boikott, gjør det fordi vi vet at ingenting annet fører frem. Ingen internasjonale fordømmelser av Israels overgrep har noensinne hjulpet Palestina. Tvert imot, situasjonen blir verre og verre.
Jeg skjønner at det føles urettferdig å måtte forholde seg til dette når man bare ønsker å underholde, og å være artister som for vise frem musikken sin til millioner av mennesker. Dere sier at det er viktigere å delta enn å sitte hjemme og protestere. Men uretten som begås mot palestinerne hver eneste dag er for grov til å ikke ta stilling til.
I 70 år har Israel herjet fritt med palestinsk liv, land og menneskerett. Å vise solidaritet med den undertrykkede part er vår plikt som priviligerte mennesker som har muligheten til å bli hørt. Verdenssamfunnet svikter Palestina igjen og igjen, og da må man atter engang stole på at enkeltmenneskene har mot til å forandre verden. Gjøre den bedre og mer rettferdig. I en kulturell, akademisk og økonomisk boikott ligger det en voldsom kraft, en kraft som til slutt veltet apartheidregimet i Sør-Afrika.
Dere har som artister en enorm mulighet til å bruke kunsten til å påvirke, og særlig akkurat nå når alle ser mot Israel. Kritikk av Israels okkupasjon av Palestina er ikke antisemittisme, for meg tror jeg tvert i mot at grundig innføring i historiens grufulle behandling av jødene har finstilt mitt moralske kompass såpass tydelig at jeg ikke kan sitte stille og se på at mennesker undertrykkes.
Snu på det! I stedet for å tenke at det er urettferdig at vi oppfordrer dere til å boikotte, se på det som en mulighet til å ta parti med de undertrykkede, vise solidaritet og stå opp mot urettferdighet!
Dere har en unik mulighet til å være modige nå.