01-02-2016

Når varme gir kulde

Vi må passe på å ikke være for varme, for da sender vi dårlige signaler. Det mener plutselig norske politikere i unison enhet.

Resonnementet er sånn: Hvis vi behandler flyktninger bra vil det komme alt for mange, og dermed blir Norge dårligere for alle. Det gode blir det dårlige. Det kalde blir det varme.

Samme strategi gjelder i kriminalomsorgen: Vi vet at gode, trygge og varme fengsler, kort soning og kontakt med omverdenen er det beste for samfunnet, likevel mener mange det motsatte: Det skal ikke være for bra i fengsel, da vil folk bare ønske seg dit.

Problemet er, både i innvandring og kriminalomsorg, at det beste er det beste. Å være snill er egentlig bra. Å være brutal er dumt. Det fører til dårlig integrering og dårligere samfunn.

Men så var det disse signalene, da. De vi sender ut.

Lenge har jeg nektet å være med på den tanken. Det viktigste er hva du gjør, mener jeg, ikke hvilke signaler du sender. I en komplisert verden bør man ikke drive taktikkeri, man må gjøre det beste. Åpne døra, skru opp varmen!

Varmen, dere! Den er viktig! Hjemme prøver jeg å få den opp ved å tenne i peisen. Jeg har en sånn fancy klebersteinovn, som sto igjen etter den gamle eieren i kåken min. Den virker som bare det. Særlig på sånne dager som nå. Oslo i januar, med tosifra minusgrader og så mye trekk at selv den blåblå regjeringa framstår som varm og full av kjærlighet.

Så jeg bærer inn favn på favn med ærlig og redelig tjuvhogd ved av passe dårlig og middels fuktig kvalitet. Og stormfyrer i timevis. Rett foran peisen er det så varmt at brysthåra krøller seg farlig nær smeltepunktet. Men i nakken reiser håra seg, av alle de feil grunnene.

Du skjønner, rett bak peisen har jeg en termostat. Den styrer varmekablene på stue og soverom, og er plassert på det soleklart varmeste stedet i hele kåken. Så i det øyeblikk jeg fyrer i peisen, registrerer termostaten at det er varmt, og dermed slukner varmekablene i hele kåken. Resultatet etter en halv dag med overoppheting i det mest sentrale stue-området er nedkjøling av nesten bibelske proporsjoner i utkantstrøka.

Jeg fyrer i peisen: Det blir kaldere! På samme måte som norsk innvandringspolitikk altså fungerer, om man tror de som er tilhenger av moralsk kulde i landet. Så kanskje har den noe for seg likevel? At varme kan bli til kulde?

Eller kanskje norske politikere bare bør gjøre det samme som jeg: Ringe en håndverker og få fiksa den helvetes termostaten?


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!