Debatt

Når skal likestilling slutte å være en kvinnesak?

Skal vi oppnå likestilling i verden, må det bli en like viktig sak for menn som for kvinner, også i Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ifølge FNs bærekraftsmål skal verden få slutt på alle former for kjønnsdiskriminering og vold mot jenter og kvinner innen 2030, inkludert barneekteskap, som er et av de mest alvorlige bruddene på barns rettigheter. Dette er et svært ambisiøst mål, og klokka tikker fort mot år 2030.

Men uansett hvor lang tid det måtte ta: Skal likestilling globalt bli en realitet, kan det ikke først og fremst være en kvinnesak. Slik er det dessverre i verden i dag. Og slik er det også i Norge.

En Norstat-undersøkelse gjennomført for Plan, viser at 81 prosent av kvinner i Norge i «svært stor grad» eller i «ganske stor grad» er opptatt av likestilling. 68 prosent av mennene sier det samme. Undersøkelsen viser også at kvinner som er opptatt av likestilling, oftere viser engasjementet sitt i sosiale medier enn menn som er opptatt av likestilling. 58 prosent av kvinner i Norge mener i tillegg at det er «svært viktig» at norske myndigheter jobber for likestilling og kvinners rettigheter globalt. Kun 36 prosent av menn mener det samme.

Sannsynligvis er ikke disse funnene dårlige i den store, globale sammenhengen. Men for et land som nærmest er verdensmester i likestilling, er det sørgelig at det er såpass stor forskjell på menns og kvinners engasjement for likestilling i verden.

For det første er det en menneskerett å være likestilt. Både gutter og jenter er like mye verdt og skal ha like muligheter. For det andre vet vi av erfaring at likestilling lønner seg. Det går bedre med samfunn der jenter og gutter stiller likt i utdanning, yrkesliv og politikk. Derfor henger det ikke på greip at menn skal bry seg mindre om likestilling enn kvinner.

I mange land står likestilling og jenters rettigheter veldig mye svakere enn her til lands. Barneekteskap er et tydelig eksempel på det. Hvert år blir over 12 millioner jenter i verden gift som barn – det er én barnebrud nesten hvert andre sekund – som en konsekvens av at jenter blir sett på som mindre verdt enn gutter. Barneekteskap er i dag en av de største hindringene for skolegang og likestilling for jenter og for utvikling i fattige land.

Som nasjon kan Norge gjøre mye for likestilling globalt og kampen mot barneekteskap gjennom utenriks- og utviklingspolitikken. Det er en forpliktelse Norge har, blant annet gjennom bærekraftsmålene. Men vi som enkeltmennesker må også engasjere oss og bry oss om hvordan jenter og gutter blir forskjellsbehandlet i verden. Vi må være flest mulig som bidrar til å legge press på verdens nasjoner, myndigheter og organisasjoner slik at de forplikter seg til å gi jenter like muligheter som gutter.

Men det er ikke nok å vedta lovendringer, vedta kjønnskvotering, vedta velferdsordninger. Reell likestilling oppnår vi først når kvinner og menn, uavhengig av alder, kultur og religion, synes det er like viktig å være likestilte. Norge har på mange måter gått foran når det gjelder politikk og lovverk. Det er ingen grunn til at vi ikke skal gå foran også når det gjelder holdninger og engasjement.

Skal vi oppnå full likestilling og null barneekteskap, kan ikke kvinner fortsette å dra det meste av lasset. Jenter og gutter er like mye verdt, og da må vi også vise at vi er like mange gutter som jenter som ønsker endring. Her bør likestillingslandet Norge være i front. Norske menn, er dere med på det?

Mer fra: Debatt