Debatt

Når helgecupen blir for dyr

Det pågår en heftig debatt om forskjellene i barne- og ungdomsidretten.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hotellsuite på Norway Cup? Trening med Liverpool? Eller hva med proffuke i La Manga? Koste hva det koste vil. Jeg la fra meg telefonen og tenkte; er det de 500 kronene i egenandel, som er grunnen til at moren takket nei til fotballcup?

Norges Fotballforbund har som målsetting at flest barn spiller fotball så lenge som mulig. De anbefaler at norske klubber holder prisene nede og at foreldre og medlemmer deltar i fastsettingen av prisene. De oppfordrer klubbene til å etablere ordninger som fanger opp familier som ikke er i stand til å betale – og der barn står i fare for å falle utenfor.

Fine ord og gode hensikter alt sammen, men likevel ser det ut som at forskjellene både på klubbene og barns muligheter til å spille fotball lengst mulig forvitrer. Forskjellene mellom klubbene i Oslo øker, og vi lever i to forskjellige verdener.

Jeg er mamma og lagleder for et guttelag i Sagene IF. Stjerner i striper. Midt i Oslos hjerte. En klubb med medlemmer fra over 100 nasjonaliteter. Nå skal vi reise på cup til Sandefjord slik vi har gjort de siste fire årene. Vi er heldige som kan bo gratis på hytte og vi stuer sammen 18 personer. Foreldre og barn. Trangt, men koselig. Og definitivt et av årets store høydepunkter for våre små stjerner i striper.

Vi handler på Rema og lager matpakker og fellesmåltider. Maksgrensen på lommepenger er satt til 250 kroner. For å utjevne forskjeller. De som ikke har med seg penger får av oss andre. I egenandel tar vi 500 kroner for hele helgen inkludert tre måltider hver dag, transport og cupavgift. Billig, vil mange si. Dyrt, vil andre tenke. For noen er det 500 kroner for en fotballcup som kan velte månedens stramme budsjett.

Det pågår en heftig debatt om forskjellene i barne- og ungdomsidretten, og at klubbene selv er med på å drive frem et enda større skille mellom øst og vest. Byrådet i Oslo har nylig bestemt at de vil gi idrettskretsen 8,5 millioner øremerkede kroner for å minske forskjellene. Derfra skal pengene fordeles til ulike klubber.

Målet er at de idrettslagene som ønsker å lage billigere og mer inkluderende tilbud, skal bli prioritert. Nøyaktig hva slags hjelp de forskjellige klubbene skal få, kommer til å variere, men det kan bli betaling av treningsavgift i en begrenset periode, lønn til administrativt ansatte eller pengestøtte til konkrete prosjekter. Jeg kunne tenke meg et reisefond som hjalp dem i klubben som ikke har råd til fotballcup.

Et øremerket tiltak fra Oslo kommune er veldig bra for mange barn. Et slikt tiltak er helt nødvendig for enkelte barn. Ikke minst for de som trenger det aller mest.

Vår klubb, Sagene, drives både med hode og hjerte. Vi har mange ildsjeler akkurat som i andre klubber. Vi har ordninger for dem som ikke kan betale medlemsavgift, og det jobbes iherdig med dugnader. Likevel har jeg som lagleder kun 3000 kroner i lagkassen til å bruke til cuper og samlinger gjennom sesongen. I andre klubber er det legitimt å be om ekstra foreldrebetaling for det ene og andre. Og i mange klubber er det mange foreldre som reagerer på at også fotballen er blitt en svært dyr hobby. Må det være slik? I Sagene er det helt utenkelig å sende en epost til foreldre å be dem betale 2000 kroner for en helgecup. Årsavgiften for vårt alderstrinn er på 1100 kroner, og klubben sliter med å drive den inn.

Vi kan nok forvente bråk når de 8,5 millionene skal fordeles, fordi «taperne» ikke nødvendigvis er de klubbene som er mest kjent for å redusere kostnader og jobbe for integrering. Noen kranglefanter vil nok hevde at vi som får mest midler «trekker minoritetskortet» i kampen etter tildelingsmidler.

Til dem vil jeg bare si; Det er hjerteskjærende å legge på røret til en mamma som ikke har råd å sende sønnen sin på fotballcup. Det er ikke fair play.

Mer fra: Debatt