«Er det så ille, da?» Seksuell trakassering er blitt fortiet mye fordi det har blitt sett på som et mindre viktig problem i en årrekke. Revolusjonen vi nå ser med metoo er en etterlengtet bekreftelse for dem som har kjempet kvinnekampen i flere tiår, om at trakasseringen er et omfattende samfunnsproblem. Folk måtte bare se bevisene først. Først da var det tid for å lytte.
Metoo har ført et sentralt spørsmål i kvinnekampen gjennom flere tiår til topps på dagsorden i lengre tid enn de fleste kunne drømme om. Nå er det på tide å gå videre med lista over saker som er blitt rødstrømpe-stemplet, og feid under teppet, som mindre viktige kvinneproblemer. Oppfølgingen det offentlige tilbyr før og etter fødsel, barselomsorgen, er en av disse sakene.
Vi blir stadig minnet om det. Gjennom varsler om mangel på jordmødre og helsesøstre rundt i Kommune-Norge. Og gjennom grufulle historier om spedbarn som rammes av vold eller annen omsorgssvikt. Med dårlig oppfølging kan foreldre, enten under ekstremt stress, med manglende kunnskap eller manglende evne til å håndtere spedbarn, gjøre alvorlige skader på barna sine. Og når fagfolk ikke er tett nok på foreldrene, kan de vanskelig fange opp risikosituasjoner som kan gi alvorlige konsekvenser, ikke bare for det enkelte barn, men til sjuende og sist for hele samfunnet.
Det norske helsevesenet er tross alt godt, sammenlignet med andre land. Og norske kvinner føder under langt bedre forhold enn andre kvinner i verden, blir det gjerne påpekt når man forsøker å sette søkelyset på svikt i systemet. Det er blant annet samme argumentasjon, såkalt «whataboutism», som ikke har muliggjort et oppgjør med omfattende seksuell trakassering før profilerte kvinner valgte å ta bladet fra munnen.
Den siste tida har det vært satt søkelyset på flere alvorlige tilfeller av vold mot spedbarn. Såkalt «filleristing», selv om det er et omdiskutert begrep, skjer med mellom 10 og 15 spedbarn årlig, kunne Dagsavisen melde forrige uke. Et travlere samfunn, sosiale medier og mangel på familienettverk rundt småbarnsforeldre, pekes på som mulige årsaker av overlege Torkild Aas ved Ullevål sykehus.
Sviktende barselomsorg er også et diskusjonstema i Danmark for tida. Et forlatt spedbarn som nylig ble funnet død i Glostrup utenfor København, har satt i gang en debatt om innføringen av babyluker, eller babybokser, der foreldre som ikke vil eller er i stand til å ta hånd om sine spedbarn kan levere dem inn til helsevesenet. Ordningen er inspirert av Tyskland, der det på 17 år skal ha blitt levert inn omtrent 500 barn.
Babyboksene må ses på som et tiltak for å forhindre dødsfall, og det er ikke løsningen på de bakenforliggende årsakene til at spedbarn forlates. Løsningen ligger i en sterkere prioritering av oppfølging av gravide kvinner og barselkvinner. Og vi trenger langt bedre gratis lavterskeltilbud for alle.
Det er nok av private aktører som kan tenke seg å gjøre en forskjell. Men det er ikke gratis. «Nytt gratistilbud til gravide og barselkvinner», var paradoksalt nok overskriften til Aftenpostens artikkel om den nystartede private klinikken Babylifeclinic på Majorstuen i Oslo. Her skal, prisverdig nok, kvinner som trenger veiledning under graviditet eller med en nyfødt i armene, få gode råd.
Men litt lesing på klinikkens hjemmesider viser at gode råd også er dyre ved klinikken. Her tilbys ammehjelp til kampanjeprisen 810 kroner, fødselsforberedende kurs for 1.250 kroner, og barselkurs for samme pris. Alt dette er tilbud det offentlige egentlig skal sikre, men Babylifeclinic påpeker med rette overfor Aftenposten at tilbudet ikke er godt nok til å sikre behovene som er der.
Når private klinikker kommer nybakte foreldre til unnsetning med dyre råd, mens det offentlige gratistilbudet svikter, kan vi potensielt se et skille mellom fattig og rik. De nye generasjonene får klasseskillene inn allerede med morsmelken. Har du nok penger kan du og barnet ditt få god oppfølging og trygghet. Det er verre hvis du ikke har råd til å betale, og er prisgitt ditt lokale offentlige tilbud om hjelp. Og trolig er behovet størst for veiledning blant dem som har mindre ressurser enn hos dem som kan kjøpe seg ammehjelp og andre nyttige kurs.
Metoo gjorde seksuell trakassering til et bredt samfunnsproblem, framfor kun en kvinnesak. For at barselomsorg og oppfølging av gravide skal løftes høyere på dagsordenen, trenger vi bredere anerkjennelse av at denne delen av helsetilbudet angår begge kjønn. Sprengkraften i metoo var at kvinner begynte å snakke om erfaringene sine offentlig. Kanskje det er dét som skal til også her. Samfunnet må høre historiene fra dem som ikke har fått den nødvendige hjelpen.
Dessverre ser vi at frykten for at det skal framstå som man ikke mestrer livet som forelder gjør at altfor mange mødre og fedre velger å tie. Det er tross alt mange som har det verre enn oss i et av verdens mest likestilte land, tenker de kanskje.
Det har vært tenkt før også. Det var ikke så lurt.