Det var en verdensnyhet fra VG-redaksjonen. Amerikanske Patrick Falte og canadiske Benjamin Faulkner la ut på en reise samtidig. De møttes i Virginia i USA. Senere kunne etterforskerne se videoer på internett av hva de hadde foretatt seg. Mennene hadde voldtatt en forsvarsløs, fireårig jente. I tillegg hadde de sammen vært hovedmennene bak det største overgrepsforumet på internett.
Fredag 15. september sto de to 27 år gamle mennene foran dommeren i rettssalen i Richmond, Virginia. De ble dømt til livsvarig fengsel. «Ingen av dem kommer noen gang til å slippe ut. Ikke fordi de som CrazyMonk og WarHead hadde drevet nettets største overgrepsforum, men fordi de som Benjamin og Patrick hadde voldtatt en fireåring», skriver VG. Jeg må innrømme at jeg liker tanken på at de aldri kommer ut igjen.
I 2009 ble en fyr som jeg husker vagt fra min barndom og skolemiljø i Bodø, arrestert i det som ble beskrevet som en av norgeshistoriens største overgrepssaker. Politiet fryktet hundrevis av ofre etter kartlegging av mannens internettaktiviteter. Etter å ha lest sist helgs VG-avsløring, fant jeg fram den gamle dommen. Min jevngamle sambygding ble dømt for overgrep mot elleve mindreårige gutter. De alvorligste forholdene i saken gjaldt voldtekt av flere barn. Det ble funnet 15–20 timers videoopptak av overgrep mot tre gutter. Gjerningsmannen ble dømt til sju års forvaring. Han kan være en fri mann nå. Den tanken liker jeg ikke.
I USA vektlegger man nok samfunnets ønske om rettferdighet (eller hevn, om man vil) ved domfellelse mer enn man gjør her hjemme. I tillegg er dødsstraff tillatt. Begge deler er høyst problematisk. I Norge dømmer vi for å beskytte samfunnet fra de kriminelle og avskrekke andre fra kriminelle handlinger, men vi ønsker også å tilbakeføre dem til et vanlig liv, hvis det er mulig. Hovedvinklingen i VGs avsløring var imidlertid ikke straffeutmålingen mot de to hovedmennene, men hva arrestasjonen hadde ført til. Australsk politi, i et land der sånt er lov, fikk adgang til å bruke mennenes brukerkontoer på nettstedene der overgripere og voldtektsmenn planla og skrøt av sine ufattelige handlinger. I et år driftet politifolkene forumene. Undercover satt de og spredde overgrepsvideoer mens de jaktet på flere overgripere.
Når følelsene skriker inni oss om at kastrering er riktigere enn livstid, blir sju års fengsel veldig smått. Men når man tenker på politifolk som valgte å jakte på flere forbrytere, «hevn» og straff i stedet for å stoppe planlagte voldtekter av barn, er det tross alt lett å argumentere for den norske rettsstatens prinsipper og etikk.