Når beskyttelse av dekkaksjonene blir viktigst

Norsk rovviltforvaltning er historien om en lang glideflukt fra undertegningen av Bernkonvensjonen i 1979, via arbeidet med Landsplan for rovviltforvaltningen og ratifiseringsvedtaket i 1986 og de tre rovviltmeldingene til de såkalte forlikene fra 2011 fram til i dag.

I denne perioden har et voksende miljøbyråkrati, i hovedsak rekruttert fra ulike miljøorganisasjoner, fått føre an ved å legge til rette for ulne, upresise målsettingsformuleringer som de selv i ettertid har fått frie hender til å presisere i ønsket retning.

Dette har jeg beskrevet utførlig i min bok "Hvordan vi blir lurt" (Fregn Forlag 2016), som alle stortingsrepresentantene fikk tilsendt foran behandlingen av regjeringens ulvemelding i juni 2016. Ingen ting tyder på at de fakta som her for første gang ble lagt fram for offentligheten, hadde blitt registrert. Fremdeles var det "forlikene" - bygd på sand - som ble debattert og forsøkt presisert til fordel for eget standpunkt. 

Det viktigste vedtaket Stortinget har gjort etter ratifiseringsvedtaket i 186, er vedtaket om kjerneområder (les:ulvesonen) fra juni 1997. Det ble pisket gjennom med en påstand om at Norge var forpliktet til å bygge opp levedyktige rovdyrbestander innenfor egne grenser. 

I 2001 var tapene blitt så store at de truet med å underminere hele forvaltningen. Myndighetene forstod at det måtte skytes ulv. Den eneste måten å slå tilbake kravet fra miljøorganisasjonene på, om vern av nasjonale bestander, var å søke støtte i en ny fortolkning - den korrekte! - av Bernkonvensjonen: At Norge IKKE var forpliktet til nasjonale bestander. Men for å kamuflere denne helomvendingen, med de konsekvenser det kunne få, hevdet de at dette hadde norske myndigheter alltid ment. Og klarte å få retten til å ta det inn som premiss for dommen! 
Bagatelliseringen lyktes så godt at ikke en eneste avis eller radiokanal nevnte det.

Dette er så fantastisk at ingen romanforfatter ville ha benyttet det, av mangel på troverdig fiksjon.

Men i Norge er det mulig. Det er også mulig å stille spørsmål om det i pressen  i årevis uten å få svar - dvs uten at de som lot seg lure, trenger å innrømme det. Pinlig?

Pytt, pytt, om hundre år er allting glemt

 

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!