Sist helg kom nyheten om at Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen (61) gir seg. Han håper å jobbe videre, men ikke være toppsjef. Bjørgulv har lagt ned et formidabelt arbeid og forlater et lite aviseventyr. Redaktøren var midtveis i livet da han rundt årtusenskiftet forlot en langt bedre betalt redaktørjobb for «Etter børs» i Dagens Næringsliv og tok steget over på den motsatte politiske avisfløy, helt sikkert en stor endring av livet. Nå står han foran en ny.
Det fikk meg til å tenke på en annen gammel presseveteran som jeg leste om for litt siden. «Magne besøkte barnehage som avisfotograf. Falt pladask – og nå jobber han der», sto det på barnehage.no. På bildet satt en tidligere kollega av meg i en kano og smilte fra øre til øre sammen med barnehagebarn. Jeg møtte fotografen/barnehageassistenten på bildet første gang for 23 år siden. Han kjørte bilen og jeg var passasjer. Vi skulle ut på min aller første reportasje som fersk journalist i en ny avis og ukjent by. For Magne var oppdraget nytt, men gatene kjente. «Ja ja, vi får nå se hvordan det går. Jeg er jo egentlig postbud og ikke fotograf», sa han på vei ut av Bergen sentrum.
Det viste seg at Magne Turøy hadde kortere redaksjonell erfaring enn meg til tross for at han var rundt 20 år eldre. En vakker dag hadde postbudet kommet til den erkjennelse at han heller ville ta bilder enn levere post. Så hadde familiemannen ofret en trygg karriere og fulgt drømmen. Han tok gode bilder, var alltid blid og generelt en av de hyggeligste kolleger jeg har hatt, en av arbeidslivets virkelige hederskarer. Det var ikke overraskende at han raskt jobbet seg inn i fast stilling. Der ble han i 23 år til han i januar i år inngikk avtale om førtidspensjon og gikk rett over i ny jobb som vikar i en friluftsbarnehage han tidligere hadde besøkt som fotograf.
«Denne uka har vi to dager vært ute i en glasskano, så der har ungene fått se livet i sjøen gjennom bunnen av kanoen. Vi har sjørøverskute, og vi har badebasseng ute. Blir det veldig kaldt, pakker vi oss inn i masse klær. Og blir det for varmt, tar vi fram hageslangen og kjøler oss ned. Det skjer noe nytt hele tiden», forklarte Magne entusiastisk til barnehage.no.
Ofte har jeg tenkt på Magne når jeg har snakket om arbeids- og endringsglede, sånne moteord som vi arbeidsledere ofte omgir oss med. Endringen fra postbud til avisfotograf gjorde ham til et av de mest vellykkede eksemplene jeg kjenner til på begge deler. Som 62-åring er han nå et enda bedre bevis på at det aldri er for sent å skifte kurs og at man heller ikke blir for gammel til å leke. God fredag!