Debatt

Nå kan det bli opp til folket

Å spørre igjen føles intuitivt galt. Likevel kan det ende opp som det riktige.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det var ingen som trodde at det ville bli lett. Men den fastlåste situasjonen som har oppstått rundt brexit har vist seg vanskeligere enn mange hadde trodd. Den avgjørende avstemningen tirsdag i det britiske parlamentet om Storbritannias utmeldingsavtale med EU skulle egentlig være det siste viktige klarsignalet for brexit før landet går ut i mars. I stedet ligger det an til at avtalen blir nedstemt og man står i den største politiske krisen på generasjoner i Storbritannia. Hva da?

Det som knapt noen tenkte, og langt mindre ytret, etter folkeavstemningen i 2016, kan bli en realitet: En ny folkeavstemning. Ikke en blåkopi av den man har hatt, men en avstemning basert på resultatet av de to årene med forhandlinger med EU som har ført britene dit de er i dag. At det kan komme til det punktet, kommer av følgende: Et knippe mulige skritt står igjen, men ingen av dem vil nødvendigvis løse noe.

Den automatiske følgen av en nedstemt avtale er at Storbritannia går ut uten en avtale. I praksis skal det mye til. Flertallet i Underhuset ønsker å unngå det, og kun en gruppe hardbarka brexit-forkjempere ser det som en god løsning. Noen flere justeringer og forsikringer rundt avtalen kan komme, men det vil neppe være nok til å overbevise flertallet.

Les også: Datoen for brexit i mars kan ryke

Det vi imidlertid vet vil skje dersom avtalen blir nedstemt, er at Labour vil stille mistillitsforslag mot regjeringen. Dette er Labour-leder Jeremy Corbyns plan A, fordi han ønsker et nyvalg. Men selv om flertallet er imot statsminister Theresa Mays avtale, er det svært usikkert om like mange ønsker å velte regjeringen hennes, med mindre opposisjonen får med seg regjeringens nordirske støtteparti, DUP.

Skulle Labour likevel lykkes med det, vil heller ikke et nytt valg automatisk løse noe for brexit. En ny regjering blir nødt til å finne fram til en helt ny brexit-løsning som kan vinne flertall i parlamentet.

Dette er også vanskelig. For det første er det sådd tvil om hvorvidt de andre 27 EU-landene vil gå med på å utsette brexit-datoen dersom det kun er for å starte nye forhandlinger. For det andre vil den veien skape problemer. Enkelte ønsker å framforhandle en mykere brexit, et slags Norge pluss, med medlemskap i det indre marked og i en tollunion. Dette er verken noe Norge eller EU ønsker, og vil kreve langvarige og vanskelige forhandlinger. Det innebærer dessuten vonde piller å svelge for en stor nasjon som Storbritannia: å godta regler fra EU uten å ha innflytelse, samtidig som man både betaler til EU og godtar immigrasjon. For mange er det det verste av flere verdener.

En stadig mer omtalt mulighet er derfor en ny folkeavstemning. Når parlamentet står fast, kan løsningen bli å la folket gi parlamentet mandat til enten å gå videre med brexit, eller å stanse det. Det er lett å forstå en intuitiv motstand mot å spørre folket på nytt. Forkjemperne for en ny folkeavstemning er selvsagt fra «remain»-siden, og motstanderne mener dette vil være å ignorere folkets svar: «å spørre til man får svaret man ønsker seg». Men folket er i sin fulle rett til å stemme for brexit igjen. Det vil da være på et bedre grunnlag enn for to år siden, da man ikke visste hva slags brexit man ville få. I dag er det mange på begge sider – ikke bare på pro-EU-siden – som ikke er fornøyd med hvor det bærer.

Mange nylige målinger viser at et flertall nå støtter en ny folkeavstemning. I en studie presentert for Channel 4 sier 55 prosent at de støtter en folkeavstemning. Det har også skjedd en endring i opinionen når det gjelder selve EU-spørsmålet, der et flertall nå ønsker å bli.

Et bemerkelsesverdig trekk i brexit-spørsmålet er det enorme generasjonsgapet. Det var der allerede i 2016, men har bare økt siden, slik Dagsavisen har omtalt tidligere. Ifølge målinger ønsker nå 82 prosent av unge mellom 18 og 24 år å bli i EU, mens to tredeler over 65 år ønsker å gå ut. Flertallet for brexit har allerede dødd ut når landet skal ut av EU i mars, uten at en eneste velger skifter mening – faktisk dør det ut omtrent denne uka, ifølge en beregning av YouGovs ekspresident Peter Kellner. Det er ikke i seg selv et argument for å bli – men en kraftig pekepinn om hvor befolkningen som skal leve med brexit i tiårene som kommer, står.

Om det faktisk blir en ny folkeavstemning, er i stor grad opp til Labour. Corbyn vil prøve et nyvalg først, og sier han vil forhandle fram en bedre brexit dersom han blir statsminister. Det gjenstår å se hva han gjør om han ikke får et nyvalg – om han kommer ned fra gjerdet og går inn for et folkeavstemning. Et stort flertall av Labours medlemmer ønsker dette, og partiet har gått inn for at det må være en mulighet.

Corbyn frykter å støte fra seg arbeiderklassevelgere som stemte for brexit. Men strategisk har han langt mer å frykte dersom han fortsetter å gå inn for brexit, viser en ny YouGov-måling. Partiet vil miste millioner av remain-velgere, uten å skaffe nok nye leave-velgere.

Faren for økt splittelse i folket og sinne hos brexit-velgere er likevel stor. Skal man ta runden igjen, må man gå grundigere inn i årsakene til misnøyen hos folk stemte for å gå ut. The Guardian foreslår på lederplass å opprette en midlertidig borgerforsamling som skal lytte til innspill fra befolkningen, à la prosessen Irland gjennomførte før folkeavstemningen om abort. Ingen veier ut av dette er enkle – uansett hva som skjer i det britiske parlamentet tirsdag.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Les også: Brexit-flertallet dør ut i midten av januar

Mer fra: Debatt