Kultur

Nå er det alvor

Ekspertene kaller det et paradigmeskifte. Folk flest sier at nok er nok.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På relativt kort tid har stemningen i Norge og resten av Europa svingt i retning av en langt mer fremmedkritiske holdning. Først kom en innvandringsbølge som ingen var forberedt på, og så slo IS-terrorister til i Paris og truer andre europeiske hovedsteder.

Holdninger som for ikke lenge siden var tabu i norsk innvandringsdebatt, er nå så utbredt at vi kan tale om et stemningsskifte. Nå er det ikke lenger så mye igjen av den empati og gjestfrihet som møtte flyktningene i august.

I Stortinget er regjeringspartiene og deres støttespillere blitt enige om en mer restriktiv linje. Bare SV og De grønne stritter imot. Det som ikke for lenge siden var politisk ukorrekt, er nå flertallets syn. Ekspertene kaller det et paradigmeskifte. Folk flest sier at nok er nok.

Men det er noe enda farligere på gang, selv om man ikke behøver gå så langt som den britiske historikeren Niall Ferguson, som jeg for mange år siden lærte å kjenne som en edruelig analytiker som jeg alltid lyttet til og leste med stor interesse. Han trekker en sammenligning mellom det som nå skjer i Europa og Romerrikets fall for de germanske stammer på 400-tallet.

Så langt behøver vi ikke gå. Det er tilstrekkelig å vise til at høyreekstremistene blir stadig mer brutale i de fleste europeiske land, også i Skandinavia der det nå hører til dagens orden at flyktningmottak settes i brann. Den tyske overvåkingstjenesten slår i sin siste rapport fast at angrep på flyktning- og asylsentre har økt med nesten 24 prosent det siste året og stiger stadig. Dette er den største årlige vekst siden 2008. Presidenten i Bundesamt für Verfassungsschutz, Hans-Georg Maasen, sier at etter at IS-kalifatet for et år siden igangsatte sin store offensiv, er Tyskland kommet i faresonen.

Historikeren Norbert Frei, som er en av Tysklands fremste eksperter på Holocaust, går enda lenger. I et intervju med Die Zeit sier han at den utviklingen som nå er i gang, er «hochgefärlich» - ytterst farlig. Det er en sterk uttalelse fra en akademiker som er vandt til å veie sine ord. Jeg har lest flere av Freis bøker om Holocaust og hans kritikk av det vesttyske samfunnets unnfallenhet etter at Adenauer ble forbundskansler. Adenauer engasjerte arkitekten bak de nazistiske raselover, Hans Globke, som sin statssekretær, og mange av de ansvarlige for utryddelsen av jøder og sigøynere slapp unna. Frei avslørte hvordan det vest-tyske utenriksdepartement lenge var dominert av gamle nazister. De vestallierte og russerne var ikke stort bedre. De skulle sikre seg flest mulig fagfolk i den kalde krig.

Det var den nye generasjon tyskere, de som var barn eller ikke var født under krigen, som tvang frem det oppgjør med fortiden som gjør Forbundsrepublikken spesiell blant alle europeiske stater. Både Tysklands tidligere allierte og land som hadde vært okkupert, nølte med å ta et skikkelig oppgjør med fortiden. Det gjaldt også Norge.

Når en anerkjent historiker som Norbert Frei slår allarm, er det all grunn til å lytte. Hans analyse burde studeres av alle som vil ytre seg i flyktningedebatten. Han påviser for eksempel at den rasistiske bevegelsen Pegida oppstod i Sachsen før flyktningene kom. Pegidas hatpropaganda retter seg ikke bare mot flyktninger, men også mot politikerne og de mange tyskere som hjelper flyktningene. De omtales foraktfylt som «Gutmennschen».

Frei påpeker hvordan hatet nå brer seg raskere enn før, takket være smarttelefoner, Youtube og Facebook. Det gamle tyske stambord er blitt erstattet av sosiale medier. Der uttrykkes et stadig sterkere hat til demokratiet og de såkalte «systempartier». Det oppstår en parallell offentlighet som ikke lenger bryr seg om «den borgerlige offentlighet». De tradisjonelle medier taper denne kamp.

Norbert Frei sier at de som står bak Pediga og AfD (Alternative für Deutschland) bruker det samme språk som de gjorde i Weimarrepublikken. De har bevisst valgt mye av den samme terminologi som nazistene den gang. Frei peker på den tiltagende vold, og mener at Overvåkingstjenesten (Verfassungsschutz) gjorde en feil da den ble opprettet i Vest-Tyskland. De engasjerte såkalte «freie Mitarbeiter» med brun fortid. Det fikk skjebnesvangre konsekvenser. Frei mener likevel at tysk overvåking og juss i dag ikke kan sammenlignes med Weimartiden, da disse instanser var helt «blinde på høyre øye».

Forbundskansler Angela Merkel forsøker å demme opp for disse farlige strømninger, men hun er på defensiven. Det betyr imidlertid ikke at hun er ferdig, slik mange kommentatorer også i Norge hevder. Kristelig-demokratenes søsterparti, det bayerske CSU (Kristelig-sosiale union), vet at dersom de flørter for mye med de høyreekstreme stemninger, kan de bli stående på sidelinjen i tysk politikk. Horst Seehofer er intet samlende nasjonalt alternativ til Merkel selv om kommentatorer i årevis har spådd at hennes tid var ute. Hennes yngre motstandere er i tur og orden blitt spilt ut. Men utfordringen Angela Merkel står overfor, er større enn noen gang. Også for henne personlig er utsiktene «hochgefärlich».

Mer fra: Kultur