Kultur

Når rosene råtner

Hva har skjedd med Norge og Oslo? Landet og byen som for ett år siden gjorde inntrykk på en hel verden ved å gå i rosetog. Nå har nordmenn skutt raketter mot en flyktningleir på Årvoll. Massemorderen er blitt behandlet med mer respekt enn romfolk og asylbarna.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg klarer ikke å si det på en annen måte: Det året som er gått siden massakren på Utøya - og terrorangrepet på Regjeringskvartalet - har vært et forferdelig år. Selv om vi alle har grått og vært pårørende, kan vi knapt ane smerten, fortvilelsen og sorgen slik den må oppleves av de nærmeste. Et kinesisk visdomsord beskriver sorgen «som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt.»

Markeringene som vil prege land og folk i morgen gjennom konserter og minnestunder, har fått en usedvanlig dårlig opptakt. Under rettssaken mot terroristen sang titusener av mennesker «Barn av regnbuen». Den sterke sangen overdøves nå av et falskt kor og rosene er i ferd med å råtne, den brune rasistkloakken pipler fram på internett og forlanger at «rompakket» og «kakerlakkene» må pelle seg hjem. Media har pisket opp stemningen ved å fortelle at Årvollfolket bestiller kamphunder og sover med balltre under sengene sine. Jeg vet at AUF står for det stikk motsatte av slik retorikk og slike holdninger.

Samtidig er det mer enn forstemmende når ledere for potensielle regjeringspartier forlanger at romtiggerne må sendes tilbake til sine hjemland. Oslos øverste politiske leder, Stian Berger Røsland fra Høyre, partiet som vil forby tigging, forlanger at romfolk må kunne forsørge seg selv når de er i Norge, hvis ikke «må de hjem». Siv Jensen har gått enda et skritt og tatt til orde for «deportasjoner». Hun ble heldigvis filleristet av advokat John Chr. Elden, som kunne fortelle at slik «politikk» er i strid med EU-direktiver, menneskerettigheter og norsk strafferett.

Det burde være et krav at mennesker som søker politiske verv, har et minstemål av kunnskap om lov og rett. Regjeringsadvokaten har ansatt noen av Norges beste jurister og står til disposisjon for våre folkevalgte. Det bør avholdes et seminar for norske folkevalgte om Norges internasjonale forpliktelser og om gjeldende lov og rett. På samme seminar kan de leie inn Jahn Otto Johansen for å fortelle om romfolkets brutale skjebne og forfølgelse gjennom mange hundre år. Om hvordan minst 220.000 romfolk ble tatt livet av i Hitlers gasskamre og om hvordan romfolk en gang ble nektet adgang til Norge, selv med norske pass. Romfolk ble fratatt sine barn. Omstreifermisjonens generalsekretær advarte mot innvandring av sigøynere, fordi de fikk «pumpe nyt omstreiferblod ind i landet og folket».

Romfolket har vist oss hva desperat fattigdom er. Er det dette vi ikke orker å se i rike Norge? Alle tar avstand fra mennesker som kommer hit uten å innordne seg lov og rett. Vi liker ikke mennesker som sover under bruer og gjør fra seg på plener. Det gir grobunn for avsky og hat. Samtidig var dette et varslet problem. I mars i år ble det arrangert et seminar i Oslo kommune om problemet med de sesongbostedsløse. Der ble det advart mot det som nå utspiller seg i hovedstaden. Da SV senere la fram helt konkrete forslag om lavterskeltilbud for å hjelpe romfolket med bo- og hygienetilbud, fikk det bare støtte fra Rødt i Oslo bystyre.

I morgen skal vi minnes ofrene for terroristen og massemorderen. Vi kan prise oss lykkelige over at det ikke var en muslim eller en fra romfolket som sto bak. Da hadde kanskje Tøyen stått i brann. Den hvite mannens ofre var forsvarsløse. Når Norge i morgen sørger og hedrer deres minne, skal vi derfor gjøre det gjennom å løfte fram menneskerettigheter og humanisme. Det norske folket må gi håp og styrke til de forsvarsløse. Ved siden av romfolket, er det asylbarna som står nederst på rangstigen i det norske samfunnet. De slåss en desperat kamp for å sikre seg ei trygg framtid i det landet som vil kaste dem ut. Blant dem er sju år gamle Nathan i Arna utenfor Bergen. Han er en del av regnbuen. Det er også ni år gamle Yalda i Tromsø. Hun er en sommerfugl i vinterland.

Norge har undertegnet FNs barnekonvensjon. Kanskje Regjeringsadvokaten også må gi norske politikere en innføring i Barnekonvensjonen og dens konsekvenser for de svakeste i Norge, slik at praksis kan endres i samsvar med lov og rett. Bare slik vil rosene kunne gro med sterke farger, og sangene framføres uten brune og falske toner.

Mer fra: Kultur