Utenlandske ektefeller på krisesentrene. Kvinner som kommer til Norge gjennom ekteskap med en mann bosatt i Norge, har blitt en stadig økende innvandrergruppe. Men denne endringen av ekteskapsmønsteret, gjenspeiles beklageligvis også ved landets krisesentre. Det er et faktum at flere og flere av kvinnene og deres barn som kommer til landet på familiegjenforening, må flykte til et krisesenter for å redde liv og helse.
Flytter tilbake til voldsutøveren. Disse kvinnenes situasjon er ofte preget av stor grad av isolasjon og mangel på informasjon om rettigheter og plikter i Norge. Dette er som oftest en del av mishandlingen, i tillegg til trusler om å bli "kastet ut". En rapport fra FAFO viser at treårsregelen (at man må leve i ekteskapet i tre år før det gir rett til oppholdstillatelse) gjør at mange kvinner lever i ekteskap med til dels stor grad av utnytting de første årene i Norge. Flere kvinner lever med stadige trusler om skilsmisse og hevder de må tilpasse seg ektemannens ønsker i langt større grad enn de ellers hadde gjort, for å sikre at ekteskapet varer de nødvendige tre årene.
Vold er ikke nok. Selv om Utlendingsloven søker å sikre at ekteskapsmigranter ikke skal leve i ekteskap preget av mishandling for å få opphold i Norge, vurderte flere av kvinnene i FAFOs studie å flytte tilbake til en voldelig ektemake. Dette fordi advokater og andre rådgivere ikke kunne love at de ville få opphold etter dagens praksis. I de siste 5 årene har over halvparten har fått avslag på selvstendig opphold.
Forskningen viser også at det er flere ekteskapsmigranter som ikke er i stand til å starte et liv for seg selv av praktiske og økonomiske årsaker. Kvinner som har lite utdanning fra hjemlandet og svært begrensede språkkunnskaper, er spesielt sårbare. Flere blir også i voldelige og farlige ekteskap i mange år etter de har fått rett til selvstendig opphold, fordi de ikke vet hvordan de skal gå frem for å bryte ut og leve for seg selv i Norge.
Kvinnen har ingen beskyttelse.I 2004 stilte vi spørsmålstegn ved hvor lenge skal staten opprettholde ektemenns makt over kvinner med annen etnisk bakgrunn. At kvinner er truet med utvisning fra landet, kan oppfattes som en ekstra straff som er sanksjonert av samfunnet – en form for strukturell eller systematisk vold som kommer på toppen av volden den enkelte kvinne er blitt utsatt for.
Menneskehandel. I FAFOs rapport understrekes det at i de tilfellene hvor den norske ektemaken bevisst utnytter og legger strategier for å forsterke avhengigheten, såkalt "tvungen avhengighet", minner i stor grad om FNs beskrivelse av hvem som kan defineres som et offer for menneskehandel, og bør i ekstreme tilfeller vurderes og straffeforfølges etter straffelovens paragraf 224 om menneskehandel (for tvangsarbeid og utnytting for andre seksuelle formål). Enten slik avhengighet er et resultat av manglende evne eller manglende vilje til å hjelpe ektefellen til å klare seg, kan det ha alvorlige konsekvenser for kvinnen.
Vi trenger en 1-årsregel.Ved å senke regelen om opphold på selvstendig grunnlag til å gjelde i 1 år, vil en kunne styrke kvinnenes selvstendighet og svekke ektemakes muligheter til å utnytte. I tillegg må mishandlingsbegrepet i utlendingslovens forstand revurderes og oppdateres i samsvar med dagens definisjon av vold og overgrep. Det er på høy tid å fjerne voldsutøvers makt og skjerpe rettsikkerheten for denne gruppen. Forslaget om en fem årsregel må stoppes.
Tove Smaadahl, daglig leder ved Krisesentersekretariatet
Lone Alice Johansen, seniorrådgiver ved Krisesentersekretariatet