Debatt

Museene er for små hver for seg

Digitaliseringen av kulturarven er for viktig til å overlates til tilfeldigheter og store teknologiselskaper.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Få tenker at museene kan bidra til digitaliseringen og innovasjon, noe som er rart da sektoren er nært knyttet både til utdanning, reiseliv og forvaltning. Digitalisering av kulturarven vil kunne gjøres tilgjengelig og interessant i samspill med publikum hvis sektoren gjennom en felles satsing kan ta eierskap til teknologiutviklingen og integrere den i hele museumsfeltet. Gi oss samme rolle som Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet, for at vi sammen kan sikre kulturarven for framtida.

For mange, også i museene, er begrepet digitalisering et abstrakt ord. For å forstå hva vi står overfor som samfunn er det nyttig å tenke på den utviklingen vi nå ser omfanget av som en fjerde industriell revolusjon. En vellykket digitalisering i museumssektoren omfatter og binder sammen forvaltningsoppgaver, samfunnsoppdrag, ansattes kompetanse og publikumsopplevelser. Teknologikompetanse vil være en grunnleggende kvalifikasjon uansett fagfelt i framtida. Det handler ikke bare om nye hjelpemidler eller effektivisering: informasjonsteknologi transformerer hverdagen hjemme og på jobb, og endrer måten samfunnet organiseres på og forstås.

Virke om kulturbudsjettet: Festmiddag med bismak

Museumssektoren forvalter det vi velger å kalle den kulturelle allmenningen. Dette er den felles eide kulturarven og en viktig ressurs vi alle deler. Museene mottar tilskudd for å bevare, forske på, formidle og gjøre tilgjengelig kulturarven. Vi er ikke én institusjon, men en mangfoldig sektor med behov for koordinerte tiltak som vi selv kan få ansvaret får.

Det trengs fellesskapsløsninger for at tilgangen til den kulturelle allmenningen skal være demokratisk og åpen. Med utgangspunkt i museenes samfunnsrolle og de forvaltningsoppgaver offentligheten har lagt til museene, foreslår vi et fellesløft der sektoren selv tar styring på egen digitalisering. Den bygger videre på felleskomponenter og en felles e-kultur plattform utviklet for sektoren gjennom en årrekke. Norske museer må settes i stand til å ta i bruk teknologi basert på innovative, digitale fellesløsninger. Kompetansebehov og arbeidsflyt i museumssektoren endres i revolusjonerende takt. Våre ansatte må framover inneha digital kompetanse som en del av «sin verktøykasse» og et naturlig forhold til digitalisering.

I dag er museumsenhetene for små og har for få ressurser til å kunne følge med i den teknologiske utviklingen hver for seg. Satsing på en felles e-kulturplattform vil bidra til at de kan «henge med». Virtuelle museumsopplevelser vil slik bli tilgjengelige for flere til lavere totalkostnad, enn ved en ukoordinert og fragmentert utvikling. Ved å spre verktøyene og kompetansen til så mange museer og ansatte som mulig, vil digitaliseringstakten som Riksrevisjonen etterlyser, øke. Med et samlet og koordinert løft, unngår man også fragmentering av knappe ressurser, i en rekke frittstående digitale utviklingsprosjekter.

Regionreformen: Hvordan skal museene utvikle seg?

Vi trenger også å forstå hvordan vårt mangfoldige publikum selv håndterer teknologi for å kunne oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Brukermedvirkning fra ansatte og publikum blir essensielt for å få dette til. Tenk å kunne skreddersy museumsbesøk for hver eneste besøkende fra de drar hjemmefra til de er ferdige med besøket. En slik helhetlig måte å jobbe på vil inspirere alle museumsansatte i alle ledd i arbeidet med å digitalisere kulturarven.

«Analog» planlegging av tjenester og offentlig infrastruktur er blitt utviklet over tid og er relativt godt regulert. Digitalisering av ulike sektorer har derimot skjedd nærmest uregulert uten den brede demokratiske brukermedvirkningen som kjennetegner velferdsstaten og sosialdemokratiet. Taxitjenesten Uber overrumplet tradisjonell taxinæring over hele verden. Uber viser hvilke enorme fordeler digital tjenesteutvikling kan bidra med i transportsektoren, samtidig belyser tjenesten hvordan digitaliseringen utfordrer tradisjonelle bransjer. Uber utfordrer forretningsmodeller og skaper nye forventninger fra forbrukerne. Eksempelet har stor overføringsverdi, og viser at offentlig sektor må bidra til god overordnet, digital politikk og regelverk som tar hensyn til hele befolkningen.

Den digitale revolusjonen går forbi enkeltindividers teknologibruk. Den krever at stat, institusjoner og bransjer alle bidrar til en demokratisk utvikling. Da det nasjonale museumsnettverket Demokratinettverket møttes i september, var temaet «Når algoritmene overtar museet». Demokrati og kontroll over digitalisering henger sammen. I en kronikk i Dagbladet 28. desember 2017, skriver Silvija Seres og Aksel Mjøs at det kreves en samfunnsinnsats for at utviklingen ikke utelukkende skal styres av forretningsinteresser hvis hovedformål er profitt. Derfor må det tas grep om digitaliseringen for vår sektor nå. Vi ønsker ikke å bli avhengige av Google, Apple, Microsoft eller andre kommersielle aktører for å dekke våre kjernebehov. Vi må selv få muligheten til å bli frontløpere i digitaliseringen.

Museene og deres publikum må få ansvaret for digitalisering av kulturarven fordi bare samlet kan vi sikre en bærekraftig og demokratisk utvikling, der virtuelle opplevelser kan bidra til formidling av museumssamlinger, kulturminner og kulturmiljøer. For en slik utvikling kreves kompetanse i alle ledd. Digitaliseringen kan ikke «settes bort» til et knippe nasjonale nøkkelinstitusjoner, for da taper samfunnet som helhet.

Mer fra: Debatt