I høst har både Miljøpartiet De Grønne og Rødt lagt fram våre alternative statsbudsjetter. Til felles har vi at vi reverserer regjeringens dyre skattelette til de rikeste, og gir lavere skatt til dem som har minst. Begge foreslår også mye mer penger til kommunene og målrettede tiltak for fattige familier.
Men når det kommer til vår tids aller viktigste solidaritetssak, klimakrisen, er Rødt uklare: I politisk kvarter på NRK i november hørtes Bjørnar Moxnes ut som en høyrepopulist når han argumenterte mot miljøavgifter. Der Frp hevder å forsvare «folk flest» i kampen mot miljøtiltak, skyver Rødt de fattige foran seg.
De Grønne vil ta inn 30 milliarder kroner i grønne avgifter. Moxnes vil ikke innføre avgifter på det som ødelegger klimaet fordi han mener at de rammer dem med minst i Norge. Moxnes har så klart rett i at det er dyrt å være fattig, og at absolutt alle utgifter og avgifter merkes best hos dem som har minst fra før. Men dette må løses gjennom bedre og mer målrettede tiltak for dem med aller minst, som rettferdig skattepolitikk og styrkede velferdsordninger.
Derfor foreslår vi et ekstremt mye mer rettferdig skattesystem. Jo mindre du tjener, jo mindre skatt skal du betale, og alle som tjener under 600.000 kroner vil få skattelette med De Grønne. Vi gir altså mer i skattelette til de som har minst, enn Rødt. I tillegg foreslår vi gratis barnehage for lavinntektsfamilier, gratis skolefrukt og grønt i skolen og sikrer bedre tilgang til fritidstilbud for fattige barn. Vi øker barnetrygden, barnetillegget for uføre og småbarnstillegget for enslige forsørgere. De som i dag kun mottar engangsstønad ved fødsel får skikkelige foreldrepenger og tredobler summen de får utbetalt.
Det er også sånn at god miljøpolitikk faktisk gagner dem som har minst i Norge aller mest. Områder med helseskadelig luft og mye støy har ofte også en høyere andel barnefattigdom. Dette er familier som ofte ikke har råd til å flytte bort fra forurensning. Likevel er Rødt mot bompenger i byene. Mange fattige har verken råd til førerkort eller egen bil, og er avhengige av et godt kollektivnett som ikke koster skjorta. Og deleordninger gagner miljøet, men også familier som ikke har råd til å kjøpe seg flere sett med dyrt skiutstyr.
Det er bra for både de fattigste og for miljøet at vi bruker 7,8 milliarder kroner mer enn regjeringen på å gjøre kollektivtilbudet billigere og bedre i hele landet. Det er bra at vi gir alle dem som kjører rundt på dyr bensin, et alternativ. Derfor gir vi støtte til å lease elbil for dem som ikke har råd til å kjøpe seg ny bil, og bygger ut 1000 flere hurtigladestasjoner til elbil i hele landet.
Selv med milliarder i miljøavgifter vil en gjennomsnittsfamilie med gjennomsnittlig inntekt og forbruk av flyreiser, bensin og kjøtt, kun måtte betale 400 kroner ekstra i skatt og avgift i året. Familier med lavere inntekt vil komme like godt ut som i dag. Med enkle grep som å redusere kjøttforbruk, spare strøm og fly litt mindre, vil familien komme mange tusen kroner i pluss. På den måten kan vi ha en politikk i Norge som er i tråd med Parisavtalens mål, samtidig som vi gir folk et bedre velferdstilbud.
Det trengs. FNs klimarapport fra oktober viser at vi må halvere verdens utslipp på bare 12 år dersom vi skal klare å holde jordas temperatur under 1,5 grad. Hvis vi klarer det, vil flere hundre millioner færre bli utsatt for fattigdom, færre dø av hete, halvparten så mange få problemer med tilgang på rent vann, og nedgangen i matproduksjonen og fiskebestandene vil bli mindre, for å nevne noe.
Ingenting er mer urettferdig, usosialt eller ødeleggende for fellesskapet enn klimakrise og naturødeleggelse. De Grønne er tuftet på solidaritet på tvers av landegrenser, generasjoner og arter. Vårt statsbudsjett legger opp til å kutte utslippene våre med 60 prosent de neste 12 årene. Vi bruker 20 milliarder kroner ekstra neste år på klimatiltak for å hjelpe industri, skipsfart, varetransport, landbruk, kommunene og folk flest med å kutte utslipp og gjøre miljøvennlige valg lettere.
Norge er et land med høyt forbruk og store klimagassutslipp per person. Det er umulig å ta vår del av ansvaret uten at folk flest merker noe til det. Prinsippet om at forurenser betaler er knallgodt. Det endrer vanene våre, og det må til. Og det er fullt mulig å gjøre uten at de som har minst i Norge kommer dårligere ut.
Rødt har andre hovedmål for politikken enn oss, og det er en ærlig sak. Men om det ikke innebærer solide utslippskutt, er det dypt usosialt overfor kommende generasjoner og de i verden som har aller minst. Vårt budsjett viser at det er mulig å kutte 60 prosent av klimagassutslippene i Norge på tolv år, og samtidig styrke fellesskapet og ta vare på dem som har minst. Vi trenger ikke å velge mellom å ta vare på mennesker og miljø. Det tjener ingen å styre rett mot klimakrise i de fattiges navn.