Debatt

Morgendagens styrerom

Styremedlemmer i selskaper kan ikke basere seg på gårsdagens erfaringer når de bestemmer hvordan selskaper skal innrette seg i denne endringens tid.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Spesielt i store selskaper må styremedlemmer tilegne seg nødvendig kunnskap for å forstå rammen for selskapets virksomhet.

Bevisst kunnskapsavvisning, slik vi ser hos de såkalte klimaskeptikerne, hører ikke hjemme i moderne styrerom.

Styret, som har det øverste ansvaret for hvordan selskapet drives, er i en unik posisjon til å endre selskapet i bærekraftig retning. Styret kan gjennom sine beslutninger gjøre mye for å internalisere miljø- og sosiale hensyn i selskapets virksomhet, for å sørge for at verdier skapes på en måte som ikke ødelegger livsgrunnlaget for kommende generasjoner eller utnytter mennesker i dag.

Styret har altså lov til å gjøre mye for å omstille til bærekraft. Det må skje innenfor rammene av lov og generalforsamlingens beslutninger. Aksjonærflertallet kan selvsagt kaste styret om de ikke liker styrets retning. Men styret er ikke pliktig etter loven til å maksimere profitt og langt fra til å maksimere aksjonærenes avkastning på kort sikt.

Det er mange gode argumenter for at styret bør sørge for omstilling til bærekraft i selskapet, uten at det i seg selv har ført til tilstrekkelig endring. Nå ser vi imidlertid en spennende utvikling i retning av nettopp økt plikt for styret til å integrere bærekraft.

Den økende oppmerksomheten om forsvarlige aktsomhetsvurderinger, som en nøkkelmekanisme i OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, er i ferd med å bidra til en rettsliggjøring gjennom både rettssaker og lovendringer.

Vi ser en økt bruk av domstolene for å beskytte vår rett til et levelig klima, til å verne naturen, og til å sikre menneskerettigheter. Dette er en internasjonal trend, hvor både myndigheter og selskaper blir saksøkt. Søksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom har reist mot den norske stat er et av mange eksempler i den første kategorien. Sakene mot selskapene dreier seg om ansvar for global oppvarming, for andre miljøskader, og for menneskerettighetsbrudd. Tidligere ville man i stor grad ha tenkt at slike ting ikke var selskapenes rettslige ansvar. Det kan dreie seg om innenlands forhold, men i økende grad handler sakene om morselskapers ansvar for datterselskaper i andre land, eller om innkjøpende selskapers ansvar for forhold i globale leverandørkjeder.

Et norsk eksempel er saken med det danske morselskapet Hempel som ble holdt ansvarlig for kostnadene for å rydde opp i forurenset grunn på Askøy utenfor Bergen, forårsaket av datterselskapets rettsforgjenger. At dommen var uventet så vi av NHOs retorikk før siste avgjørelse ble avsagt. I England har selskapet Cape Plc blitt holdt erstatningsansvarlig for skadene en ansatt i et datterselskap i Sør-Afrika ble påført. I Sverige kommer det opp en sak til høsten mot Boliden, hvor over 700 chilenere saksøker selskapet for skade de er påført av farlig avfall sendt til Chile. Mange saker ender i forlik, noen tapes av saksøkerne, men med hundrevis av saker verden rundt, vil vi gradvis også se flere seiere for mennesker og miljø.

Lovgivere inspireres også til å kreve mer av selskapene. Frankrike har >nettopp vedtatt en lov som påbyr store selskaper å være aktsomme når det gjelder datterselskapers og leverandørers påvirkning på mennesker og miljø. Loven gav hjemmel til å bøtelegge selskaper opp til 30 millioner euro om manglende oppfølgning av loven medfører skade, men denne delen av loven har blitt erklært ugyldig på konstitusjonelt grunnlag. Det vil imidlertid fortsatt være mulig for eventuelle skadelidte å kreve erstatning av selskapene. Andre land går i samme retning.

Den viktigste driveren for en ny rettslig forståelse av styrets rolle, er finansiell risiko i lys av det presset vi utsetter planetens tålegrenser for. Slik CICERO Senter for klimaforskning for eksempel fremhever i rapporten «Shades of Climate Risk», medfører klimaendringer nye typer risikoer av fysisk art, for teknologiskift, for endringer i lovgivning og for erstatningsansvar. Investorgrupper ønsker i økende grad å velge investeringer ut fra bærekraftskriterier. Aksjonærer som taper penger på et styre som har for snevert eller kortsiktige horisont og dermed undervurderer den finansielle risikoen i tut-og-kjør-sporet, vil fort kunne snu seg mot styremedlemmer med erstatningskrav. Spørsmålet er ikke om dette vil skje, men hvor fort det skjer.

Mer fra: Debatt